Bjørn Burøy Olsen 1932-1997
Pappa med sin mormor Magdalena f. Karlsen. Han var «Mor Granås» sitt første barnebarn. privat foto
Han ble født 21.mars 1932. Arv og miljø må trolig ta ansvaret for hans trang til å oppleve de syv hav. Allerede før han var blitt 15 år, dro han til sjøs. Etterhvert hentet Den Kongelig Norske Marine han. Uten sjøkrigsskolen som plattform steg han sakte, men sikkert i gradene og endte opp som Orlogskaptein før han pensjonerte seg.
Førstereisgutten
Pappa selv har fortalt at det var hans «Onkel» Jacob som ordnet plass ombord, han var stuert på «Siak». Dette var riktig nok ikke hans onkel men sin mors. Bror av hans morfar, «Far Granås». Forøvrig var Jacob Edvard far til Esther og Åge Mathisen, Engø folk. Det hjalp selvfølgelig også godt på at kapteinen om bord var en kjent tjømling for de eldre, selv pr.d.d. (2020). Sigvald Haug førte «Siak» sine siste 15 år som sjømann. Han ga seg i 1950.
Siden det var viktig for enhver gutt med en sjømann i magen å komme så fort som mulig til sjøs etter fylte 15 år, så ble jeg noe overrasket da jeg fikk kopi av fartstiden til pappa, fra «Arkivverket». Der står det svart på hvitt at han reiser ut i 1949. Senere ble imidlertid fartsboka til pappa funnet og det viser seg at han dro ut allerede i 1946, før fylte 15 år. Sine 2 første perioder var han messegutt ombord.
Han fortalte at det var i byssa han kom, da hadde han også «onkel» til å passe på den unge førstereisgutten. Innad i familien har potetskrelling blitt fordelt porsjonsvis for samtlige barn av Bjørn. Han var mildt sagt lei av den type oppgaver og hadde dermed forståelse for mengde skrelling pr.prs. Ombord var det kaldt, så det at han dermed tok med seg kulde og frysninger i kroppen resten av livet, gir det hele forståelse. Med «Siak» fikk han med seg minst 8 land han kunne krysse ut for besøkt. «Siak» var senere med på invasjonen i Normandie i 1944, da skipet var i NORTRASHIP sin tjeneste.
Under her er de båtene han seilte ombord i.
Dampskipet «Siak» (1)
| DS «Siak« | Byggenr: 197 | |
| Byggeår: 1930 | Verft: Trondhjems Mek. Verksted, Norge | Rederi: Nils Bull, Tønsberg, Norge |
| Bruttotonnasjevekt: 1.150 | Nettotonnasjevekt: 641 | Dødvekt: 1.850 |
| Lengde: 226.5′ | Bredde: 36.5′ | Dyp: 15.7′ |
| Maskin/Motorytelse: | NHK 139 | 8,75 knop |
| Påmønstring | 05.12.1946 | Risør, Norge |
| Avmønstring | 19.02.1947 | |
| Stilling: | Messegutt | |
| Fartøyets skjebne | 1960 (Christiania Spigerverk) | Opphugget av Einar Cook, Bergen |
| Bilde: ved Arne Gundersen | Historikk: Sjohistorie.no |
Bildet hentet fra sjohistorie.no (Arne Gundersen)
DS «Siak» (1) 05.12.1946 – 19.02.1947
Pappa mønstrer på som messegutt. Denne turen kan hende ikke ble godskrevet på grunn av alder, den er heller ikke med i pappas fartsbok. Ombord treffer han på «Onkel Fredrik» En som skal bli en kjær personlighet for hele familien.
En pensjonert «Onkel» Fredrik med søster Torild og hunden Ajax. Privat foto
Pappa fortalte selv at han passet mer på matros Fredrik enn omvendt.
06.12.1946 – avgang Risør med 1,1 tonn tremasse til Antwerpen, Belgia
10.12.1946 – avgang Kristiansand til Amsterdam, Holland
28.12.1946 – ventes inn til Larvik med 160 tonn med gjødning.
DS «Siak» (2) 04.05.1947 – 06.10.1947
Pappa mønstrer på som messegutt i Tønsberg og av i Odda.
29.05.1947 – Follafos, Trøndelag til Antwerpen, Belgia
01.06.1947 – Haugesund for bunkring, på vei fra Steinkjer til Antwerpen, Belgia med papir som last.
29.06.1947 – avgang Antwerpen, Belgia til Odda for så videre til Calais, Frankrike
06.07.1947 – Kopervik for bunkring.
DS «Siak» (3) 26.08.1947 – 16.10.1947
Pappa mønstrer på som kokk i Odda, han mønstrer av i Tønsberg.
DS «Siak» (4) 04.12.1947 – 19.02.1948
Dersom alle papirer og kilder stemmer, så blir dette 4. påmønstring for pappa ombord i D/S «Siak», denne gang går han ombord i Risør som messegutt. Mønstrer av i Oslo.
Hvalfangsten
Pappa mønstrer på Dampskipet «Thule» 19.10.1949 som byssegutt. Endelig fikk han med seg hvalfangst tid han også som de fleste Tjømlinger. Det var ingen liten operasjon som skulle til for å gjennomføre en sesong på hvalfangst.
«Thule» opererte som tankbåt/supply til både kokeri og hvalbåter. Flk «Balaena» av Tønsberg hadde denne sesongen med seg de nye hvalbåtene «Setter» samt «Terje» II , X og XI. Kjøleskipet «Bransfield» hørte også til her. Ombord på «Thule» var det en bemanning på ca 100.
Ca 1000 mann er med på denne ekspedisjonen.
United Whalers Ltd (Bugge & Krogh Hansen), London/Tønsberg.
DS «Thule»
| DS «Thule« | ex Neptun | Byggenr: 472 |
| Byggeår: 1926 | Verft: Blohm & Voss A/G, Hamburg, Tyskland | Rederi: Hector Whaling LTD, v/ Bugge & Krogh-Hansen, Tønsberg |
| Bruttotonnasjevekt: 7.250 | Nettotonnasjevekt: | Dødvekt: |
| Lengde: | Bredde: | Dyp: |
| Maskin/Motorytelse: | 2 x Motor 6 Cyl | 3015 HP |
| Påmønstring | 19.10.1949 | Tønsberg, Norge |
| Avmønstring | 21.05.1950 | Tønsberg, Norge |
| Stilling: | Byssegutt | |
| Fartøyets skjebne | 1961 | Opphugget i Belgia |
| Bilde: The Hector Whaling Co Register | Historikk: Sjohistorie.no |
DS Thule (The Hector Whaling C Register) Tanker/Supplybåt
DS Balaena var det flytende kokeriet. (The Hector Whaling C Register)
DS Bransfield var kjøleskipet (The Hector Whaling C Register)
Hvalbåt «Terje 4», aka HMS Setter i en periode.(The Hector Whaling C Register)
Hvalbåt «Terje 2» (The Hector Whaling C Register)
Hvalbåt «Terje 10» (The Hector Whaling C Register)
Bøyebåt «Terje 11» aka HMS «Aconit» Brukt som eskorteskip i Atlanterhavskonvoiene. (Frie Franske Marinen) (Sjohistorie.no/Lardex)
Pappa får se deler av verden
Han har vært hjemme gjennom vinteren 1950, året har gitt han en lillebror, Arne Ingar, kom til verden 07.03. Trolig har han fåt fortalt sine kamerater om tiden som hjelpegutt ombord på «Siak». Det er ombord på «Toulouse» at sjømannslivet virkelig åpner seg. Ikke bare er båten dobbelt så stor som den forrige han hadde hyre ombord i, den tar han også med i deler av verden han bare for noen år siden kunne drømt å få oppleve. Han har også bestått testen som hjelpegutt, vist interesse for å lære må han definitivt også gjort. Opprykket er et faktum, han mønstrer på som 2.kokk. Bra jobbet!
Det er som regel der de laster og losser, når de er i Norge. De kommer tilbake fra «Østen» med kopra, litt tinn, gummi, ull og 200 baller fjær. Kjente havnebyer som Hamburg, Tyskland, Rotterdam, Nederland, bringer ham videre til Genova, Italia. Tidlig mai måned er det avgang derfra videre til Port Said, Egypt. De er innom Port Sudan også. Sommeren 1951 fortsetter opplevelser, som Singapore, Manila, Filippinene, videre til Kobe, Japan og Hong Kong. Casablanca, Marokko får også besøk av den unge tjømlingen. Det samme gjør også, København. Husker fortsatt hans formaninger om å holde meg unna bydelen Nyhavn. Det ble vanskelig. «Toulouse» var forøvrig i Nortraships tjeneste 1940-1945.
Motorskipet «Toulouse»
| MS «Toulouse« | Byggenr: 228 | |
| Byggeår: 1934 | Verft:Deutsche Werke A/G Kiel, Tyskland | Rederi: Wilh. Wilhelmsen, Tønsberg, Norge |
| Bruttotonnasjevekt: 7.027 | Nettotonnasjevekt: 4.309 | Dødvekt: 10.720 |
| Lengde: 469.0′ | Bredde: 60.7′ | Dyp: 28.9′ |
| Maskin/Motorytelse: | 16 knop | |
| Påmønstring | 17.02.1951 | Kristiania, Norge |
| Avmønstring | 17.10.1951 | Baltimore, MD, USA |
| Stilling: | 2. kokk | |
| Fartøyets skjebne | 1962 | Opphugget, Bilbao, Spania |
| Bilde: ved Arne Gundersen | Historikk: Sjohistorie.no |
Bildet hentet fra Wilhelmsen Lines.
Kilde Arne Gundersen
Før – under og etter
Pappa gjør seg ferdig med rekruttskolen på Madla, Stavanger og kan nok ikke vente med å forsørge sin familie, han har nylig giftet seg med Bjørg Risvoll på Tinghuset i Tønsberg 06.11.1954. Hun er gravid og de venter sin førstefødte en dag i mars neste år. (Øivind f. 15.03.1955) Vinteren 1954, legger verftet Götaverken, Göteborg siste hånd på agent/manager Onstad Shipping sin nye Motortanker, «Mimosa» med hjemmehavn i Panama
Motorskipet «Mimosa»
| MS «Mimosa« | Byggenr: 680 | |
| Byggeår: 1954 | Verft: A/B Götaverken, Göteborg, Sverige | Rederi: Niels Onstad Shipping A/S, Oslo, Norge |
| Bruttotonnasjevekt: 10.853 | Nettotonnasjevekt: 6.617 | Dødvekt: 17.620 |
| Lengde: 549.2′ | Bredde: 66.2′ | Dyp: 30.2′ |
| Maskin/Motorytelse: | 1 dieselmotor, Götaverken 680/1500 VGS-9. 2-takt/enkltv., 9-sylinder, syl. dim.: 680 x 1.500 mm. 6.750 BHK ved 112 o. min. | 14.5 knop |
| Påmønstring | 13.11.1954 | |
| Avmønstring | 10.11.1955 | |
| Stilling: | Kokk | |
| Fartøyets skjebne | 1979 | Opphugging i Taiwan |
| Bilde: ved Per Sundfær | Historikk: skipshistorie.net |
Kilde: Per Sundfær
Siden det var flere skip i samme periode med samme navn, så avventer jeg med å spekulere i hvor og når rett «Mimosa» har gjort sine seilaser. Oppdateres ved funn.
Ny påmønstring.
Det var ikke lange påmønstringen pappa hadde ombord som kokk på fraktefartøyet M/S «Kalheim».
Her er hva som innledet oppholdet ombord, så kan man bare spekulere i hva som gjorde oppholdet så kort.
«Bill. mrk. >683 Pålitelig*. KOKK til M/s »Kalheim«. Tiltredelse ca. 28. ds. Henvendelse Sjømannskontoret.»
Stavanger Aftenblad 25.02.1956.
Uansett så fikk han et par nye havner å krysse av for. Straks etter ansettelsen så går turen til Santander, Spania. Usikker på frakten men ser at de beveger seg mot Odda området også. Der har han jo vært før med tidligere fartøy. Rotterdam, Nederland blir også besøkt.
Selskapet drev også fraktefartøy MS «Kalheim» i nordsjøfart i perioden 1955–1958 for Kalheims Rederi ved Magnus Kalheim, Stavanger. Kalheim var Jøsenfjord Rutelags disponent.
Ombord i samme periode var mammas onkel Osmund Husebø styrmann.
Motorskipet «Kalheim»
| MS «Kalheim« | Herro | Byggenr: |
| Byggeår: 1955 | Verft: Ottensener Eisenwerke AG, Altona-Hamburg, Tyskland | Rederi: Kalheims Rederi v/Magnus Kalheim (A/S Jøsenfjord Rutelag), Stavanger. |
| Bruttovekt: 3.875 | Nettovekt: 2.502 | Dødvekt: |
| Lengde: 216.5′ | Bredde: 32.6′ | Dyp: 16.6′ |
| Maskin/Motorytelse: | 8cyl. Deutz DM, 1000 bHK | |
| Påmønstring | 28.02.1956 | |
| Avmønstring | 12.03.1956 | |
| Stilling: | Kokk | |
| Fartøyets skjebne | 2010 | ukjent skjebne, strøket i Lloyds |
| Bilde: ved digitalmuseum.org | Historikk: skipet.no |
Her er «Kalheim» som «Herro». Bildet hentet fra digitaltmuseum.org.
Nattruten Sandnes/Stavanger – Bergen
Bygget ved verftet Pullman Standard Car Manufacturing Co., Chigaco, Ill. USA. Levert 1943 som HMS «Kilchattan». Ble brukt som patrulje – og kysteskortefartøy for U.S. Navy. Solgt videre til rederiet Det Stavangerske Dampskipsselskap i 1947. Omfattende ombygd til kystruteskip ved Rosenberg verft, Buøy, Stavanger.
Troverdige kilder forteller at hans svigerfar, Bjarne Risvoll, benyttet sine kontakter for å hjelpe Bjørn til kokkestilling ombord. Dette var nok kjærkomment men slik jeg kjente min far også noe som kunne gnage. Det å stå i takknemlighetsgjeld kan være en tung bør å bære. Pappa jobbet ombord som kokk under dispensasjon. På den tiden vil jeg faktisk påstå at det i seg selv var en bragd. Vi i familien vet jo at husmannskost, det kunne han, så godt som noen andre.
Uansett, inntekt til familien som nå telte 3, var nødvendig og dette var nok en bedre løsning enn å reise ut på de 7 hav.
Nattruten Stavanger – Bergen er den mest kjent som og på denne delen av 1950 tallet var denne form for å reise på sitt høydepunkt. Den var populær. Seilasene gikk fra Sandnes til Stavanger via Haugesund og Stord til Bergen tur/retur.
Utenfor livet ombord på Nattruten, venter den militære karriere på Bjørn.
Motorskipet «Stavanger»
| MS «Stavanger« | HMS Kilchattan | Byggenr: |
| Byggeår: 1943 | Verft: Pullman Standard Car Manufacturing Co., Chigaco, Ill. USA | Rederi: Det Stavangerske Dampskibsselskap |
| Bruttotonnasjevekt: 1.315 | Nettotonnasjevekt: 698 | Dødvekt: |
| Lengde: 184.2′ | Bredde: 33.0′ | Dyp: 9.5′ |
| Maskin/Motorytelse: | 2x 12syl 4tev General Motors dieselmotorer / 1800 BHK | 17 knop |
| Påmønstring | 06.04.1956 | Stavanger, Norge |
| Avmønstring | 10.10.1956 | Stavanger, Norge |
| Stilling: | Kokk | |
| Fartøyets skjebne | 1980 Tvangsolgt til Finland | Opphugget |
| Bilde: ved ukjent | Historikk: DSD |
M/S Stavanger, hentet fra jubileumsboken DSD 1855-1955
Ukjent fotograf – sjohistorie.no
Sjøtjenesten
Minesveiperen KNM «Utla» ble bygget ved Westermoen båtbyggeri, Grimstad Sjøsatt mars 1955. Minesveiperen ble offisielt overtatt av Marinen av Marvika Orlogsstasjon, Kristiansand, 15.11.1955. Dette var på denne tiden den siste av 5 minesveipere bygget i Norge og levert Marinen, betalt av USA gjennom det militære hjelpeprogrammet. Tilhørte Sauda klassen.
KNM «Utla»
| KNM «Utla« | Byggenr: | |
| Byggeår: 1955 | Verft: Westermoen båtbyggeri, Grimstad, Norge | Rederi: Den Kongelige Norsk Marine |
| Bruttotonnasjevekt: 380 | Nettovekt: | Dødvekt: |
| Lengde: 144.0′ | Bredde: 28.0′ | Dyp: 8.5′ |
| Maskin/Motorytelse: | 2 GM Dieselmotorer 880 BHK | 13.5 knop |
| Påmønstring | 02.02.1958 | |
| Avmønstring | 14.08.1958 | |
| Stilling: | Sersjant | Mannskap (38) |
| Fartøyets skjebne | Strøk kommandoen 1990 | Opphugget ved Brødrene Anda, Stavanger 1997 |
| Bilde: | Historikk: 90 år under rent orlogsflagg (Bok) |
Det var i perioden til Bjørn om bord i «Ogna» at han fikk utlevert våpen, en 11,25 mm Colt.
KNM «Ogna»
| KNM «Ogna« | Minesveiper (M-315) | Byggenr: |
| Byggeår: 1954 | Verft: Westermoen båtbyggeri, Grimstad, Norge | Rederi: Den Kongelige Norsk Marine |
| Bruttotonnasjevekt: 380 | Nettovekt: | Dødvekt: |
| Lengde: 144.0′ | Bredde: 28.0′ | Dyp: 8.5′ |
| Maskin/Motorytelse: | 2 GM Dieselmotorer 880 BHK | 13.5 knop |
| Påmønstring | 14.08.1958 | |
| Avmønstring | 04.07.1960 | |
| Stilling: | Sersjant | |
| Fartøyets skjebne | Strøk kommandoen 1979 | 1987 videresolgt Fosslandsosen |
| Bilde: | Historikk: 90 år under rent orlogsflagg (Bok) |
Det var i perioden til Bjørn om bord i «Ogna» at han fikk utlevert våpen, en 11,25 mm Colt.
Fra Jager til Fregatt
06/1942: Levert som HMS ZETLAND til The Royal Navy, Portsmouth, UK
09/1954: Utlånt til Den Kongelige Norske Marine, Horten ( D 311) nytt navn KNM TROMSØ
00/1956: Solgt til Den Kongelige norske Marine ( Ombygd til Fregatt ) F 311
00/1966: Solgt til Østfold Skipsopphugningskompani, Sarpsborg for opphugging
KNM «Tromsø»
| KNM «Tromsø« | (ex Zetland) Jager D-311/Fregatt F-311 | Byggenr: |
| Byggeår: 1942 | Verft: Yarrow & Co Ltd Scotstoun, Glasgow, Scotland | Rederi: Den Kongelige Norsk Marine |
| Bruttotonnasjevekt: | Nettotonnasjevekt: | Dødvekt: |
| Lengde: 85,34 mtr | Bredde: 9,62 mtr | Dyp: 2,51 mtr |
| Maskin/Motorytelse: | Parsons AHK 19000 | 27 knop |
| Påmønstring | 05.06.1961 | |
| Avmønstring | 28.06.1961 | |
| Stilling: | Båtsmann | Mannskap (195-200) |
| Fartøyets skjebne | 1966 | Opphugging i Sarpsborg |
| Bilde: ved Skyfotos | Historikk: Sjohistorie.no |
KNM «Tromsø», tidligere HMS «Zetland» (sjøsatt 1942) ble kjøpt av Marinen i 1956. Den er i den såkalte Jager klassen, er søsterskip til KNM «Haugesund».
Bildet hentet fra Wikipedia, da som HMS «Zetland».
Nok en Fregatt
06/1941: Sjøsatt for Den Britiske Marine – HMS BEAUFORT
09/1954: Kongelige Norske Marine – Jager KNM HAUGESUND
00/1956: Ombygd og betegnet Fregatt
00/1966: Østfold Skipsopphuggingskompani, Sarpsborg for opphugging
KNM «Haugesund»
| KNM «Haugesund« | (Ex HMS Beaufort) Jager D-312/Fregatt F-312 | Byggenr: |
| Byggeår: 1941 | Verft: Cammell Laird & Co. Ltd., Birkenhead, UK | Rederi: Den Kongelige Norsk Marine |
| Bruttotonnasjevekt: | Nettotonnasjevekt: | Dødvekt: 1.490 |
| Lengde: 280.0′ | Bredde: 31.5′ | Dyp: 13.0′ |
| Maskin/Motorytelse: | 2- Parson turbiner, 19.000 AHK. | 27 knop |
| Påmønstring | 25.09.1961 | |
| Avmønstring | 09.02.1964 | |
| Stilling: | Sersjant | Mannskap (195-200) |
| Fartøyets skjebne | 1966 | Opphugging i Sarpsborg |
| Bilde: ved Thor Eickstedt | Historikk: Sjohistorie.no |
Bildet hentet fra Wikipedia.
Kongeskipet «Norge»
Kongeskipet Norge ble gitt i gave fra det norske folk til Kong Haakon VII i 1947. Skipet eies av Hans Majestet Kongen, men driftes av Sjøforsvaret. Skipet er ofte base for Kongen og Kongefamilien under fylkesturer og andre reiser, og er et popuært skue langs kysten. Skipet benyttes også ved besøk til utlandet.
Når Kongen er ombord på K/S Norge, vaier Kongeflagget på toppen av skipets aktermast. (1)
Da den danske prins Carl forhandlet med norske diplomater om å la seg krone som norsk konge, ble han lovet «en yacht utrustet til bruk når han måtte ønske», men den norske statens økonomi tillot ikke det etter unionsoppløsningen. Etter kongens eksil under den annen verdenskrig kom spørsmålet opp og en innsamling til en folkegave ble startet. I juli 1947 ble den britiske motoryachten «Philante» kjøpt for 1,5 millioner kroner. I forbindelse med innkjøpet ble det bygget en egen dokk på Karljohansvern i Horten, spesielt tilpasset Kongeskipet.
Skipet var bygget av Thomas Sopwith, en av Storbritannias fremste flykonstruktører, og ble sjøsatt i 1937 som «Philante». Det ble av Sopwith brukt som moderfartøy for seilbåter under hans forsøk på å vinne America’s Cup. Da krigen brøt ut ble fartøyet rekvirert av myndighetene og seilte som eskortefartøy for den britiske marine. (2)
Kilde , Kongehuset, samt Wikipedia.
Pappa hadde to perioder ombord på Kongeskipet «Norge».
1964-1970, hvor bildet over er tatt.
Pappa har 3 medaljer som ble overrakt ifm med «Norge» sitt besøk i Nederland og Luxembourg i 1964, samt Italia i 1967.
Familiens eget foto, muligens 4 juli, dengang Kronprinsesse Sonja sin bursdag. Kan det være et sted på Mågerø flaket mon tro.
Pappa var Sersjant ombord i den første perioden. Takkeloffiser i den andre 1975-1978.
Familiens foto.