Svante Albin Edvard Sahlsten 1859-1923 Tippoldefar

Tippoldefars reise fra Håby, Bohus län til Tjøme.

Svante ble født i Håby i 06.10.1859. Håby ligger like ved E6, nordvest for Munkdal i gamle Bohus län, nå Västra Götalands län. Nærmeste større byer er Uddevalla og Göteborg.

Svante kom først til Norge ved flytting til Nøtterøy. Deretter videre til Tjøme, hvor innflyttingen skal ha skjedd i desember 1882.

1900 – Stuert på Barken Bastø.

1906 – Norsk statsborger

1910 – Sjømann og stuert, Øvre Holtane, Tjøme.

1920 – Forhenværende Stuert, nå dagsarbeider ved «Krystal» kemikalie fabrikk.

Kjemisk-teknisk fabrikk, grunnlagt 27. april 1910 på Tjøme med Carl F. Muller Kittelsen som disponent. I 1922 flyttet bedriften til 1. Strøm Terasse i Drammen. Etter Muller Kittelsens død i 1935 ble ledelsen overtatt av sønnen, ing. Th. Kittelsen. Fabrikkens hovedproduksjon var harpiksbasert dispersjonslim for papirindustrien, dekstrinlim, platelim og spesiallim. I tillegg kom kaldtvannslim for trevare- og møbelfabrikker, vannglassfabrikasjon, treimpregneringsvæskene «Antisopp A» og «Terralin», carbolineum, pussekrem, soda, malervarer, «Innox» malerolje, posisjonsoljer, taklakk, asfaltlakk, kitt etc. Senere kom asfaltemulsjoner, klebestoffer og rengjøringsmidler. Gullmedalje ved Jubileumsutstillingen i Drammen i 1930. Fabrikken flyttet i 1937 til nyoppførte lokaler på Grønvold (Nedre Eikervei 37 C), hvor den fortsatt holder til.

Bildet under som jeg har fått tilsendt av Tom Kittelsen, som er etterkommer av grunnleggeren av fabrikken. Fabrikken lå omtrent der hvor restauranten 8 glass ligger pr.d.d.

Tjøme Historielag og Tom Kittelsen.A 472H 6937

Dampskipet «Viking»

Bildet tatt av Fridtjof Nansen, NB.NO/Wikipedia

D/S Viking var en norsk selfangstskute (bark) bygget i Arendal ved Løgebergskåret verft i 1880-1881. Skipet var eid av rederne Smith & Thommesen fra Arendal. «Viking» var Arendals første selfanger og det var bygget for å tåle de kraftige påkjenningene det ville møte i ishavet. Skipet var tegnet av den kjente skipskonstruktør Johan Christian Jacobsen som holdt til i Svelvik.

Lengde: 154.3′ Bredde: 31.8′.

Det første toktet gikk til Svalbard og senere til Grønlandstredet mellom Island og Grønland. Kaptein var Axel Krefting. «Viking» forlot Arendal havn 11.mars 1882 med et mannskap på 62 personer. En av den var den senere så kjente vitenskapsmannen og polhelten Fridtjof Nansen. Den 20 år gamle Nansen var med som passasjer for å samle vitenskapelige prøver i forbindelse med sine studier i zoologi. Dette var hans første ishavstur. «Viking» jaktet både sel og isbjørn under toktet som ble avsluttet i juli 1882. Turen skulle få stor betydning for Nansen. Under toktet ble «Viking» liggende fast i isen. Nansen benyttet sjansen til å studere de enorme islagte områdene på Øst-Grønland, og han ble sterkt fascinert. Seks år senere kom han tilbake. Denne gang som leder for en ekspedisjon som hadde til mål å krysse Grønlands innlandsis på tvers.

Det første toktet gav dårlig utbytte. Men «Viking» dro på nytt tokt i året etter. Smith & Thommesen fortsatte med selfangst i nordormrådene frem til begynnelsen av 1900-tallet. I 1902 ble D/S Viking solgt til et Tønsberg-rederi. Skipet eksploderte utenfor Newfoundland i 1903.

Svante Albin Edvard mønstrer på Selfangstskuta 05.03.1889 i Arendal, avmønstringen skjer i samme by, 06.08.1889. Denne sesongen var det 61 mann, av disse var det 11 skyttere. Fangsten ble 3000 skinn og 550 tønner spekk. Fangstområdet var Nordishavet og Grønland.

Rederi Smith & Thommesen fra Arendal

Bak sto Thor Thommesen, som opprettet firmaet T. Thommesen. 1. juni 1860 ble firmanavnet endret til T. Thommesen & Søn, da sønnen Jens T. Thommesen ble opptatt som kompanjong (uten eierskap). 10. juli 1876, etter at både grunnleggeren og hans hustru var døde, ble firmaet delt mellom svigersønnen Julius M. Smith og sønnen Jens. Etter Jens død overtok hans hustru Gunhild Birgithe Thommesen (1845–1937) ektemannens halvdel av selskapet. 7. desember 1903 ble Smiths sønn Mads Henrik Smith og Thommesens sønner, Thor Thommesen og Olaf Thommesen, tatt opp i firmaet. 24 dager senere trådte Smith og enkefru Thommesen ut av selskapet og overlot eierskapet til de tre barna, med like stor del hver. Da Olaf Thommesen døde i 5. desember 1922 ble nevøen Jens T. Thommesen tatt opp i selskapet. Da Mads Henrik Smith døde 7. juli 1933 satt Thor Thommesen og sønnen Jens som eneinnehavere, hvor passiva og aktiva tilhørte sistnevnte.

Firmaet T. Thommesen startet med assortert engros- og detaljhandel frem til 1868, så manufakturhandel til 1857. Etter dette kommisjonshandel med danske varer til 1862, så korn til 1874. Fra 1834 til 1916 drev firmaet med rederivirksomhet. Selskapet styrte og finansierte firmaene T. Thommesen & Smith, Smith & Thommesen, og skipene som etter 1. oktober 1898 ble drevet som egne aksjeselskap.

5. juni 1857 ble firmaet T. Thommesen & Smith opprettet for å drive trelasthandel og skipsbyggerivirksomhet. Dette firmaet ble formalt oppløst 19. juli 1878. Svogrene Smith og Thommesen drev mye forretninger sammen, og de begynte å bruke firmanavnet Smith & Thommesen rundt 1867. Dette firmaet drev med trelasthandel, selfangst og gruvedrift. Av eiendeler var Strømsbu sag, Rygene brug, Løgebergskåret skipsverft, Frolands verk og flere store skogeiendommer. Ut fra selskapet ble AS Rygene Træmassefabriker utskilt som eget selskap, som tok seg av tresliperiet på Rygene.

Sentrum i firmaets virksomhet var kjøpmannsgården som går under navnet Thommesengården.

Innen rederivirksomheten hadde de tilsammen minst 100 skuter. I tillegg var det cirka 20 skip som seniorsjefene var partredere i, men som ikke ble bestyrt fra selskapet. (Wikipedia.no)

Barken «Coureren»

skipshistorie.net

Barken ble bygget ferdig i 1841 i Gävle, Sverige ble etterhvert kjøpt og eid av flere redere fra Sandefjord, Sandar og Larvik, i 1889 var den eid av N. Andersen, Belgau, Sandefjord.

Den var av tre og hadde L: 110,0’ – B: 27,0’.

Svante A. E. Sahlsten mønstret på i Larvik 27.08.1889 og av i Kristiania 18.10.1889.

Han fikk med seg London og fartøyet hadde last med koks.

Rederi N. Andersen, Belgau, Sandefjord

Skonnerten «Eskimo»

larship.no

Bygget i 1882 som skonnert ESKIMO av Rødsverven (Christen Christensen), Framnæs, Sandefjord for Intressentskabet Fisken (Alf Monsen), Tønsberg. Utstyrt for bottlenosefangst fra Norge og for laksefiske på kysten av Labrador, Canada.

L: 93,3’-B: 22,6’.

Svante mønstret på i Tønsberg 13.03.1890 og av i Tønsberg 08.07.1890.

Denne sesongen fanget den 46 Bottlenose i Ishavet.

Rederi Alf Monsen, Tønsberg

Alf Monsen, født i 1844 var fra Tønsberg. Han gikk til sjøs ganske tidlig, som det var vanlig i den tiden. Allerede som 17 åring hadde han avlagt sin styrmannseksamen, og allerede som 22 åring var skipper på skuten NORDMAND tilhørende J. H. Christiansen.
Alf Monsen avsluttet sin karriere som sjømann 1875 og begynte som kontorsjef hos skipsreder Gustav Conrad Hansen som blant annet var verdens første reder med spesialskip for transport av olje i bulk, etter kaptein Even Tollefsens oppfinnelse.. Gustav Conrad Hansen lot seilskipene JAN MAYEN, STADT og LINDESNÆS ombygges til spesialskip for oljelast ved Fagerheim verft i Tønsberg vinteren 1877-78.   Rundt 1878 kjøpte Alf Monsen sitt første skip som fikk navnet TELEMARKEN. Rundt ti år senere var han Tønsbergs største skipsreder. Utenom reder for seilskuter var han også involvert i selfangst og bottlenosefangst. Alf Monsen var også formann i bestyrelsen av Tønsberg Navigasjonsskole fra 1883 til sin død i 1897. Etter hvert som seilskutene ble umoderne gikk Alf Monsen over til dampskip. Da Alf Monsen døde i 1897, tok sønnen Christian Monsen over. Chr. Monsen var fremtidsrettet, og satte i gang bygging av mange dampskip i ettertiden.
Flere av Tønsbergs senere redere fikk sin opplæring via firma Alf Monsen. Oscar Hytten, senere ble disponent for Tønsberg Hvalfangeri A/S. M. S. Pedersen som startet sin karriere på DS ESKIMO på bottlenose fangst i 1833. Pedersen startet eget rederi i 1908.
Chr. Monsen var en av de første styremedlemmene i Vestfold Rederiforening da denne ble startet i 1909. Chr. Monsen var også Vestfolds representant i styret til Rederforbundet.

Skonnertbriggen «Avance»

Typisk Skonnertbrigg siste del av 1800 tallet – Av Anonymous

Fartøyet ble bygget i 1867 ved Arnis, S.-H., Tyskland. Mål: L: 97,7 B: 24,9 D: 11,9.

Solgt fra Larvik til Hvaler, Fredrikstad 1890.

Eiere:

Halvor Halvorsen 1887-90 (A/S Avance)
J. Halvorsen Femdel 1890

Trelastfart. Frankrike.

Skadet ved Marseille i 1890. Brent opp ved lasting, Fredrikstad 1898.

Svante mønstrer på 24.07.1890 i Porsgrunn, neste stopp Frankrike. Han mønstrer av 27.11.1890 i Tønsberg.

Rederi J. Halvorsen Femdel

Skonnerten «Eskimo»

Se over for mer informasjon om opphav, reder o.l. Svante mønstrer på 04.03.1891 Tønsberg med kurs for Ishavet, han mønstrer av 15.07.1891 i Tønsberg. Noen år tidligere, (1886) var mannskapet på 21.

Rederi Alf Monsen, Tønsberg

Se over for mer informasjon om rederiet.

Barken «August Leffler»

Kuben

Bygget av John P. Pedersens verft, Staubo, Tvedestrand i 1875. Eier var også John. P. Pedersen. Denne familien har mange generasjoner knyttet opp mot norsk sjøfart. (Dag Bakka jr., har skrevet bok om dem.

Lengde: 143.5′ Bredde: 30.4′.

Svante mønstrer på 15.09.1891 i Tvedestrand, neste stopp blir Hull, England, det er også der han mønstrer av 16.10.1891.

Dag Bakka Jr.

Rederi John. P. Pedersen, Tvedestrand

Rederiet ble etablert på Staubø på Tverdalsøya utenfor Tvedestrand i januar 1898 av skipsreder John P Pedersen (1830-1900) og hans sønn Christian Pedersen Staubo (1862-1951), men allerede samme høstble svigersønnen Olaf Ditlev-Simonsen (1865-1960) fra Hvaler tatt opp som kompanjong. John P Pedersen og hans brødre hadde da gjennom et langt liv vært med i Sørlandets sjøfartseventyr med rederi og skipsbygging og var fortsatt hovedreder for fire treseilere.

Firmaet overtok også som diponent for ds Daggry levert i oktober 1898. John P Pedersens brødre drev rederi, se under Pedersen & Co; hans sønn N A P Staubo og svigersønn M H Gundersen etablerte også egne rederier etter hans død; se disse.

Etter John P Pedersens død flyttet rederne til Oslo høsten 1902, der rederiet ble ført gjennom sterk ekspansjon og stod frem som et av Oslos ledende. I 1910 ble en rekke enkeltskipsselskaper samlet i AS Ocean som derved ble et av landets største skipsselskaper.

Rederiet avhendet skip i 1915, samtidig som begge rederne etablerte nye rederier sammen med sine sønner, således Halfdan Ditlev-Simonsen & Co og Helmer Staubo & Co. AS Ocean ble under Første verdenskrig også utsatt for spekulanter og måtte gi store utbytter. Et skip på 8100 tdw ved Richardson, Duck & Co ble kansellert i 1921 og rederiet overtok i stedet et søsterskip fra Halfdan Ditlev-Simonsen, ds Dagfred.

Neste generasjon med Helmer Staubo (1891-1984) og Olaf Ditlev-Simonsen jr ble tatt opp som kompanjonger i 1918. Chr P Staubo trådte ut i 1942 og Olaf Ditlev-Simonsen sr i 1945, mens Knut H Staubo (1917-1987) kom inn i 1950 og Halvor Ditlev-Simonsen (1927-1988) i 1953. Samarbeidsforholdene mellom familiegrenene var ikke alltid de beste. JPP & Søn ble et felles anliggende for familiene som hver på sin side drev egne rederier.

Driften fortsatte med tank og tørrlast, og på 70-tallet kom det til nærmere samarbeid med Ditlev-Simonsen i OBO og med Staubo i tank. I 1973 ble det etablert felles teknisk avdeling med Helmer Staubo & Co. AS Ocean investerte i tankskipene Daghild og Staland, i boreskipet Pelerin og Staubo Supply Ships. Fra 1975 ble det i realiteten Helmer Staubo & Co som drev AS Ocean. Oppsvinget i offshore fra 1980 gav gode inntekter for boreskipet Pelerin.

I desember 1982 ble det inngått en avtale som overførte disponentselskapet John P Pedersen & Søn og ledelsen av AS Ocean til Knut Eilif Staubo (født 1948), sønn av Jan Staubo. Rederiet ble nå ført i en ny retning med investering i skipsandeler i Norge og selskaper i Sør-Amerika. Således ble Ocean kontrollerende eier i mt Producer i 1983-85 og 50 prosent eier i riggen Nordrill Seahawk . I perioden 1984-88 drev rederiet Caribbean Bulk Lines Inc fra Miami med innbefraktet tonnasje mellom Houston/Mobile og Triidad/Barbados. I 1985 ble det igjen satset på egne tankskip drevet fra Filippinene. Andelen i Pelerin ble i 1988 skilt ut fra AS Ocean til Skaugen-gruppen, og høsten 1989 trådte John Fredriksens Sea-Team inn som største eier i Ocean og brukte selskaet som børsinstrument for kjøp av to borerigger. Kontrollen gikk videre til andre og endte med at AS Ocean i 1990 ble fusjonert med Arcade Drilling,

Gjennom nye selskaper gikk John P Pedersen & Søn deretter inn for store bulk- og malmskip. Siste skip ble avhendet i 2005, noe som markerer 200 års sammenhengende rederivirksomhet i slekten.

Barken «Deodata»

norske seilskuter

Bygget ved O. Gundersen, Sagesund, Tvedestrand i 1869.

Senere solgt til M.Nielsen m.fl.,Larvik sommeren 1891.

Lengde: 114.8′ Bredde: 28.7′.

Svante mønstrer på 13.11.1891 i Tønsberg og får nesten et 12 måneders opphold inntil han mønstrer av 08.10.1892 i Tønsberg.

Frakter bl.a. kull og er innom Granton, Edinburgh, Kronstadt og Lisboa.

Rederi M.Nielsen m.fl.,Larvik

Dampskipet «Activ»

D/S Activ – Foto v/ Tynebuiltships.co

Et populært navn å sette på et fartøy. Derfor ikke like lett å identifisere. Har nok låst meg fast i tanken på at Svante hadde mønstringer på seilskuter før og etter.

Bygget ved Wood Skinner & Co. Ltd., Newcastle, UK i 1889 som byggenummer 14. Levert til Rederi Otto Thoresen, Tønsberg.

Bruttotonnasje: 1.377 Nettotonnasje: 867 Dødvekt: 2.000.

Lengde: 250.4′ Bredde: 35.1′ Dypgående: 15.3′.

Solgt videre til Japan og endte sine dager der.

Svante mønstrer på 03.03.1893 i Tønsberg og vender seg mot utlandet. Det kan leses i avisen at Edvard Sahlsten var lagt inn på Carl Johans Værns sykehus med gikt feber.

Barken «Fanny»

Hunten, F.; The Barque ‘Deodar’; National Maritime Museum; http://www.artuk.org/artworks/the-barque-deodar-174833

Bygget ved Dundee S.B. & Cos Verft, Dundee, Skotland i 1858. Døpt «Deodar» og flere eiere inntil Camillo Eitzen m.fl.,Kristiania kjøper barken i 1892. Nordsjøfart og Østersjøfart. Rederiet eksisterer den dag i dag og holder til på Lysaker, Bærum.

Svante mønstrer på 17.08.1893 i Moss for utlandet , mønstrer av 20.05.1894 i St. Petersburg.

Rederi Camillo Eitzen m.fl.,Kristiania

Skonnerten «Kali Maas»

Den Norske sjøfarts historie

Bygd ved verftet Botter, Brake, Tyskland i Byggeår: 1860. Reder fra 11/1873; S.A. Hansen m.fl., Tønsberg.

Lengde 108,0′ Bredde 24,2′. 1881, Nedrigget til skonnertskip

31.03.1896 – Kristiania – Udlandet – 06.11.1896 Moss

Havner besøkt; Southampton, Dungeness, Queensboro, St. Abbs Head, Rochester, England, Leith, Skotland, Kem, Nordvest Russland. (Kvitsjøen) Christiania og Moss, Norge

Rederi S.A. Hansen m.fl., Tønsberg

?????????????«?»

Ikke klart å identifisere dette fartøyet.

Svante mønstrer på 26.02.1897 i Tønsberg og av 15.01.1898 i Kristiania.

Fullriggeren «Edda» af Aasgardstrand

Byggeår: 1854
Byggested: St. John, New Brunswick, Canada
Verft: Mc Lachlan & Stackhouse

«Edda» var enfullrigger, som gikk i emigrantfart til Quebec flere ganger tidlig på 1870-tallet. Med seg ombord hadde hun voksne og barn, bønder og husmenn, kister og utstyr, håp og drømmer. Tilbake fra Quebec fraktet«Edda» med seg tømmer.

Eier Erik Thurmann Nielsen kjøpte «Edda» i 1888 fra Sandefjord. Etter hans død i 1898 driftet hans enke Cathrine Nielsen og deres sønn Erik videre.

Solgt videre til Kristiania i 1901. Dette var Åsgårdstrands nest siste skute.

Lastet med kull. Havner; Dublin (Trelast), Grangemouth, Grand Pabos, Quebec, Canada.

Svante mønstrer på 13.04.1898 i Kristiania og av 14.09.1898 i Kristiania.

Rederi Erik Thurmann Nielsen, Åsgårdstrand

Barken «Odin»

Norske seilskuter

Bygget i Wasa, Finland i 1863. Første hjemmehavn var Drammen men ble i 1894 solgt til J.H. Christoffersen, Tønsberg.

Svante mønstret på 01.03.1899 i Fredrikshald hvor første turen gikk til England. Han mønstret av 31.10.1899 i Tønsberg.

Rederi J.H. Christoffersen, Tønsberg

Barken «Bastø»

Norske seilskuter

Bygget i 1863 på et verft i Aberdeen, Skotland.

Lengde: 179.5’Bredde: 31.8′

Solgt til A. Jørgensen, Horten i 1890.

Farter mellom Canada, De britiske øyer bl. annet.

Svante mønstrer på 07.03.1900 i Horten og er da på reis til utlandet. Det bekreftes for første gang gjennom Folketellingen 1910 at han seiler som stuert. Han mønstrer av 14.12.1900 i Drøbak.

Rederi A. Jørgensen, Horten

Barken «Magnus Lavabøter»

Bygget ved Brinchs Kran (H. Chr. Hansen), Kristiania og ferdig 1868. Ombygget 1900. Reder var på Svantes tid; Winge & Co. 1884, -1901.

Lengde: 125,0′ Bredde: 29,0′.

Svante mønstrer på 26.03.1901 og fartøyet setter kurs mot England. Han mønstrer av 30.09.1901 i hjemmehavnen Kristiania. De er også i Arkhangelsk, Russland.

Rederi Winge & Co

Barken «Bastø»

Svante mønstrer på 04.04.1902 i Moss og oppholder seg for det meste i utlandet. Han mønstrer av 10.01.1903 i Kristiania. Kondemnert i mai 1903.

Han får med seg Liverpool, New Brunswick, Canada bl.a.

Rederi A. Jørgensen, Horten

Barken «Adela»

Bygget ved verftet S. Starrett, Rockland, Maine, USA i 1874. Kom først til Norge i 1891 (Mandal).

Lengde: 139.8’Bredde: 32.4′.

Reder:
Chr. Hanning.

Kom til Borre, Horten i 1903.

Seilte på Karibien bl.a.

Svante mønstrer på 17.04.1903 i Tønsberg, setter straks kurs for Amerika, hvor han etterhvert mønstrer av 12.01.1904 i Tønsberg.

Rederi Chr. Hanning, Borre / Horten

Jernbarken «Concordia»

Foto v/ Odd Birkeland

Bygget ved verftet Huijgens & van Gelder, Amsterdam, Nederland og ferdigstilt 1886. Nederlandsk eie 1886-1898, deretter russisk 1898-1904. O.A.T. Skjelbred, Kristiansand S. fra 1904 til 1912. Brant i New York oktober 1912 under lastning av petroleum. Fartøyet hadde 5730 fat petroleum fat inne, da en engelsk damper i nærheten tok fyr. Ilden spredte seg til Concordia som ble totalt utbrent. Mannskapet berget seg i prammen.

Brutto 1.032 Netto 987 Dødvekt 1.410. Lengde 190.9′ Bredde 35.6′ Dypgående 20.6′.

Svante mønstrer på 18.05.1904 i Tønsberg, fartøyet har kurs for Amsterdam, Nederland.

Rederi O.A.T. Skjelbred, Kristiansand S.

Jernbarken «Valentine» 

Bygget – 1864 ved Port Glasgow, Skottland av Lh.Hill & co.

Fra denne tiden nevnes også Bark Valentine fra Kragerø. Bildet av denne er også koblet opp mot Valentine av Mandal som Svante var ombord i. Derfor er bildet ikke med som illustrasjon. Det er også dokumentert at Mandalsbarken var i Bremen, Tyskland ved avmønstring. Eierskapet til Leschbrandt er også bekreftet.

C.A. Leschbrandt er i dag mest kjent som stor leverandør av fiskeutstyr. Jeg har selv i mange år jobbet med disse produktene. Leschbrandt har den i sitt eie 1900-01, deretter er den nye eieren, J. A. Leschbrandt i perioden 1901-08. John Hegnander er eier 1908-10.

Mål: Lengde 184,3′ – Bredde 31,4′ – Dybde 19,0′

Bruttotonnasje 743 Nettotonnasje 689.

Svante mønstrer på 11.04.1906 i Moss og har kurs for utlandet. Etter lang fartstid ombord så mønstrer han endelig av 20.05.1908 i Bremen, Tyskland.

Barken «Seier»

Bygget i 1885 ved T. Taraldsen, Risør. Solgt til Smith, A. & F., Tvedestrand som eide skuta til 1901. Solgte den da videre til Severin Larsen m.fl. Kopervik/Haugesund. Det er beskrevet at dette skjedde i 1910 men den er registrert i eie allerede i 1909.

Bruttotonnasje 491, Nettotonnasje 457.

Mål: Lengde 137,3′ Bredde 31,3′ Dybde 16,2′.

Skjebne ble storm og av den grunnstøting 25.05.1910. Buffalo Bay, innseilingen til Knysna, Sør-Afrika. Last var trelast.

Det nevnes Kreosot. Kreosot avgir en lukt som er svært karakteristisk og som man kjenner mange år etter impregnering. Det blir ekstra mye lukt dersom den siden av trematerialet som før har ligget ned på bakken (som ikke har vært utsatt for vær og vind) legges synlig. Lukten er ikke farlig, men kan likevel være plagsom.

Svante mønstrer på 21.04.1909 i Brevik og fartøyet setter kurs mot Middlesbrough, UK

Rederi Severin Larsen m.fl. Kopervik/Haugesund

Dampskipet «Ruth»

sjøhistorie.no

Dampskipet blir ferdigstilt i 1900 ved C.S. Swan & Hunter, Newcastle, England. Rederiet er Waage, Hag. Kristiania/Oslo. Dimensjoner å nevne er lengde 330,0’ og bredde 48,0’. Maskin og motorbenevnelse Triple 3 cyl med Nhk 276 og Ihk 1350, gjør «Ruth» 9 knop,

Svante mønstrer på 24.05.1910 i Tønsberg og setter kursen mot det store utland. Han mønstrer av 01.10.1910 i Porsgrunn.

Rederi Waage, Hag. Kristiania/Oslo

Kutteren «Fram»

Svante mønstrer på 21.03.1911 i Tønsberg , fangstsesongen 1911 tilbringes i Ishavet og avsluttes for 09.08.1911 i hjemmehavnen Tønsberg. 15 bottlenose blir fangsten. Han mønstret på samtidig med en av brødrene til Hans og Mathias Gran, Georg Hilmar Gustavsen fra Andebu.

Hvalfangeren «Kolter»

Bygget som hvalbåt NORDKYN av Nylands Verksted, Kristiania for Hvalfangerselskabet Vestfold, Tønsberg, ferdig i 1885. 1902 Solgt til A/S Verdande (Albert Grøn), Sandefjord. Satt i fangst fra Tufjord i Finnmark. 1903 Selskapet A/S Verdande (Albert Grøn), Sandefjord flytter til Færøyene da Hvalloven kom. Omdøpt KOLTER. I fangst på Færøyene ut fra Signabø i Kollefjord på øyen Strømø. 1912 Selskapet A/S Verdande blir likvidert og DIMON solgt til Thor Dahl, Sandefjord. 1916 Solgt til den italienske regjering, sammen med hvalbåtene to andre av Thor Dahls hvalbåter, ALFA og BETA, for NOK 220.000

Svante mønstrer på 20.04.1912 i Tønsberg , sesongen 1912 tilbringes ved Færøyene og han mønstrer av 20.08.1912 i Sandefjord.

Skonnerten «Fortuna»

Wolday ,Mekonnen

Bygget i 1885 ved  Rødsverven  senere A/S Framnæs mek.Værksted, Sandefjord for Christen Christensen, Framnæs, Sandefjord – FORTUNA ( Bygget som sel og bottlenose fanger )

Solgt til Selskapet A/S Oceania solgt til Haldor Virik, Sandefjord i 1909.

Svante mønstrer på 03.04.1913 i Sandefjord og tilbringer sesongen 1913 i Ishavet som avsluttes for hans del når han går i land 21.07.1913 i Sandefjord.

Hvalfangeren «Santa Isabel»

Bygd i Kristiania 1897, tidligere Hovgaard. Hvalbåten ble kjøpt til Larvik av A/S Antarctic (Bugge & Olsen) i 1914 fra Tønsberg rederen P. Johannessen. Tidligere registrert på selskapet A/S Victoria da den drev fangst i farvann rundt Island. Fartøyets kallesignal er MKHT.

Svante mønstrer på 26.05.1914 i Sandefjord , fartøyet setter kurs mot fangst på vestsiden av Afrika, han mønstrer av 11.11.1914 i Larvik.

Hvalfangeren «Klo II»

Framnæs mek. verksted, Sandefjord.

Bygget ved Framnæs Mek.Verk., Sandefjord 1912. første hjemmehavn var Larvik men ble allerede 1913 solgt til A/S Ørnen v/ Søren L.Christensen. Sandefjord , får da navnet «Klo II». Fartøyet er registrert som D/S.

Lengde: 111.5′ Bredde: 20.1′.

Skissen over er av søsterskipet «Don Luis» bygget ved samme verft.

Svantes siste påmønstring var 24.11.1916 i Sandefjord. Turen gikk til Shetland.