Hans Christian Sahlsten 1893-1942
Hans Christian Sahlsten 1893-1942 Oldemors mellomste bror
A3555 – Tønsberg innrulleringskontor, AV/SAKO-A-786/F/Fb/L0005: Annotasjonsrulle Patent nr. 2401-4080, 1904-1910, s. 23
Østersjøfart med stykkgods.
Sukker, sukkererstatning, Rugmel, eiketrær og saltpeter.
Danzig (Gdansk), Göteborg, Pillau, Kønigsberg (Kaliningrad), Leith, Skien og Iddefjorden bl.a var havner Hans Christian møtte som førstereisgutt..
Dampskipet «Stralsund»
| DS «Stralsund« | | Byggenr: |
| Byggeår: 1890 | Verft: R.Craggs & Sons Ltd., Stockton, UK | Rederi: Otto Thoresen, Kristiania (Tjøme relatert reder) |
| Bruttovekt: 510 | Nettovekt: 298 | Dødvekt: 655 |
| Lengde: 166.1′ | Bredde: 26.1′ | Dyp: 12.0′ |
| Maskin/Motorytelse: | Triple 3 syl. | NHK 68 |
| Påmønstring | 08.01.1909 | Kristiania, Norge |
| Avmønstring | 03.11.1909 | Kristiania, Norge |
| Stilling: | Messegutt | Østersjøfart med stykkgods |
| Fartøyets skjebne | 1917 | Senket av tysk ubåt U78 |
| Bilde: ved Våre gamle skip | Historikk: Sjohistorie.no | |
Våre gamle skip
Otto Thoresen – Skibsrederen fra Tjøme
Otto Keyser Thoresen (født 30 april 1849 på Østjordet, Tjøme, ifgl kirkeboka og død 23. mars 1942) var skipsreder, en av banebryterne i omleggingen fra seil til damp, samt i oppbyggingen av norsk linjefart og i norske og nordiske rederiorganisasjoner.
Otto Keyser Thoresen var sønn av skipsreder Thore Abraham Thoresen (1805-1880) og Alette Martine Andersen (f. 1821). Han ble gift i 1875 med Augusta Isabella Røed (1855-1904), deretter i 1908 som enkemann, med Ragna Holm (1874-1968).
Otto Thoresen kom fra en rederfamilie på Tjøme i Vestfold. Han dro til sjøs som 15-åring, og som 23-åring førte han et av farens skip. Da faren døde i 1880, ble han leder for familierederiet, som hadde flere seilskuter.
Som reder gikk Thoresen bevisst inn for å legge om til damp, i motsetning til flere andre norske rederier. Han kjøpte sitt første dampskip, Seaton, i 1887. Senere kjøpte han flere, og i 1890 ble de de siste seilskutene til familierederiet solgt.
I 1893 etablerte Thoresen en rute mellom Norge og Spania, som var starten på en utvikling som i 1898 førte til opprettelsen av A/S Otto Thoresens Linie, med økende vekt på linjefart. Rederiets hovedkontor ble i 1894 flyttet fra Tønsberg til Kristiania.
I 1902 startet Otto Thoresen en rute på Østersjøen og i 1904 en på Kanariøyene. Dette ga igjen støtet til Den Norske Syd-Amerika Linie, som Thoresen tok initiativ til i 1913 sammen med Det Bergenske og Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab, senere også Fred. Olsen.
Otto Thoresens Linie var en solid bedrift før første verdenskrig, men den økonomiske utvklingen som fulgte etter krigen gjorde at rederiet ikke sto imot da skipsfartskrisen slo til i 1921. Thoresens linjer på Middelhavet og Kanariøyene ble overtatt av Fred. Olsen med sønnen Ole Røed Thoresen (1881–1965) som disponent.
Thoresens andel i Sydamerikalinjen ble tatt over av J. Ludwig Mowinckels rederi i Bergen.
Otto Thoresen var sentral når det gjaldt oppbyggingen av norske og skandinaviske rederiorganisasjoner. Han var formann i lokalstyret i Nordisk Skibsrederforening 1909-1924, og han var med på å ta initiativ til etableringen av Norges Rederforbund, hvor han satt i det første hovedstyret fra 1909 til 1912.
Thoresen ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1904.
Ved folketellingen for Kristiania for 1900 er Otto Thoresen oppført som Skibsreder på adressen Uranienborgveien 9. Ved folketellingen samme sted for 1910 er han oppført på adressen Frederik Stangs gate 10. Den samme adressen er han oppført med i adresseboka for Oslo for 1941.
Otto Thoresen ble en av vår dampskipsfarts fremste menn, en personlighet som forente sjøens beste tradisjoner med fremsyn, dyktighet og initiativ. Med sin banebrytende innsats i overgangen til damp og i linjefarten har han skrevet noen av de vakreste kapitler i norsk sjøfarts historie. Han eide en usedvanlig evne som leder og var avholdt og beundret av sine folk, fra øverst til nederst. Innen rederstanden og ellers var han gjennom et langt liv hedret som en av de store.
Otto Keyser Thoresen er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo, sammen med begge sine koner. Tittelen Skibsreder er benyttet på gravminnet.
Fra messegutt til kokk på 1-2-3.
Hadde forskjellige oppdrag, et av dem var stykkgods, et annet var å frakte Thomasfosfat, kalsiumfosfatholdig kunstgjødsel, Ca3(PO4)2, et biprodukt ved stålfremstilling etter thomasprosessen og andre basiske prosesser. Inneholder fra 5–9 prosent fosfor oppløselig i 2 prosent sitronsyre. Inneholder i tillegg noe mangan (Mn). Dersom varen ble finmalt ble gjødselvirkingen av fosforet bedret. Ble brukt som gjødsel fra 1886 og var i en viktig fosforgjødsel i Norge fram til 1930-årene. Ble omsatt som et fint pulver med grå farge. Dette blant annet til bruk på Jæren.
Fra Sørlandet blir det også fraktet til London, 1288 baller med tremasse, 5 tonn aluminium og 14o tonn med papp. Kull ble også fraktet.
Dampskipet «H. Heitmann»
| DS «H. Heitmann« | Thomas Leigh, Laila | Byggenr: 74 |
| Byggeår: 1900 | Verft: R. Ritson & Co., Maryport, UK | Rederi: H. Heitmann & Søn Kristiania, Norge |
| Bruttotonnasje: 807 | Nettotonnasje: 442 | Dødvekt: |
| Lengde: 190.0′ | Bredde: 30.2′ | Dyp: 13.0′ |
| Maskin/Motorytelse: | Triple 3 syl. | NHK 87 IHK 650 |
| Påmønstring | 21.01.1910 | Drammen, Norge |
| Avmønstring | 07.09.1910 | Kristiania, Norge |
| Stilling: | Kokk | |
| Fartøyets skjebne | 1916 | Senket av tysk ubåt U75, Flamborough Head, UK |
| Bilde: | Historikk: Sjohistorie.no | |
Savner bilde.
Fortsetter som kokk.
Det eneste dampskip jeg finner i denne perioden er et som er oppgitt i diverse aviser tilhørende reder Chr. Christensen, Stabæk/Oslo. Den blir nevnt som «Torstein» ellers men med samme eier.
Bygget ved verftet Palmers Co. Ltd., Newcastle, UK i 1883. Dette var Chr. Christensen første dampskip og det første fartøyet han startet sin redervirksomhet med.
Dampskipet «Torstein»
| DS «Torstein« | ex Sinbad, ex Abermaed | Byggenr: 499 |
| Byggeår: 1883 | Verft: Palmers Co. Ltd., Newcastle, UK | Rederi: Chr. Christensen, Kristiania, Norge |
| Bruttotonnasje: 1.169 | Nettotonnasje: 668 | Dødvekt: 1.350 |
| Lengde: 225.5′ | Bredde: 31.1′ | Dyp: 17.2′ |
| Maskin/Motorytelse: | Compound 2 cyl. | NHK, 7,5 knop |
| Påmønstring | 20.01.1911 | Tønsberg, Norge |
| Avmønstring | 18.07.1912 | Glasgow, Scotland |
| Stilling: | Kokk | |
| Fartøyets skjebne | 01.12.1944 (utenfor Skagen, DK) | Senket av engelsk ubåt (rekvirert 1940 Die Deutsche Kriegsmarine) |
| Bilde: ved Arne Gundersen | Historikk: Sjohistorie.no | |
D/S Torstein her som Korsvik – Foto v/ Arne Gundersen.
Militærtjeneste
Jageren «Garm»
| Jageren «Garm« | | Byggenr: 107 |
| Byggeår: 1913 | Verft: Marinens Hovedverft, Horten, Norge (Karl Johans Vern) | Rederi: Den Kongelige Norske Marine |
| Bruttotonnasjevekt: 597 | Nettotonnasjevekt: | Dødvekt: |
| Lengde: 69.2 | Bredde: 7,3 | Dyp: 2,7 |
| Maskin/Motorytelse: | 2- Germania dampturbiner 8.000 IKH | 27,4 knop |
| Påmønstring | 1914 | |
| Avmønstring | 1915 | |
| Stilling: | 76 mann | |
| Fartøyets skjebne | 26.04.1940 (Bjordal, Sogn) | Senket av tyske bombefly |
| Bilde: KNM Garm – Foto v/Thor Eickstedt | Historikk: Sjohistorie.no (Norsk Marinehistorie) | |
Mønstret av i tide
Motortankeren «Hidlefjord»
| MT «Hidlefjord« | | Byggenr: 548 |
| Byggeår: 1928 | Verft: Burmeister & Wain, København, Danmark | Rederi: Kornelius Olsen, Stavanger, Norge |
| Bruttotonnasjevekt: 7.639 | Nettotonnasjevekt: 4.489 | Dødvekt: 11.750 |
| Lengde: 451.9′ | Bredde: 59.2′ | Dyp: 33.9′ |
| Maskin/Motorytelse: B&W | BHK 3060 | 11,5 knop |
| Påmønstring | 09.04.1940 | |
| Avmønstring | 12.01.1941 | |
| Stilling: | Stuert/Kokk | |
| Fartøyets skjebne | 01.04.1941 (Konvoi) | Bombet av tyske fly (Milford Haven) |
| Bilde: ved Arne Gundersen | Historikk: Sjohistorie.no | |
Krigseileren med ny påmønstring
Dampskipet «Kristianiafjord»
| DS «Kristianiafjord« | | Byggenr: 231 |
| Byggeår: 1921 | Verft:Napier & Miller Ltd., Old Kilpatrick, Glasgow, Scotland | Rederi: Den Norske Amerikalinje A/S, Kristiania |
| Bruttotonnasjevekt: 6.803 | Nettotonnasjevekt: 3.987 | Dødvekt: 9.050 |
| Lengde: 421.7′ | Bredde: 55.8′ | Dyp: 26.5′ |
| Maskin/Motorytelse: 2 stk. Dampturbiner med utveksling til en propellaksel | NHK 625 | 10,25 knop |
| Påmønstring | 18.01.1941 | |
| Avmønstring | 25.05.1941 | Hull, Yorkshire, UK |
| Stilling: | Stuert/Kokk | |
| Fartøyets skjebne | 1958 (Hong Kong) | Opphugging |
| Bilde: ved Oswald Bergstad | Historikk: Sjohistorie.no | |
Bananfart i krigstid
Motorskipet «Olaf Fostenes»
| MS «Olaf Fostenes« | Bananfart (Gabon, Kamerun – Frankrike) | Byggenr: |
| Byggeår: 1936 | Verft: Helsingør Jernskibs & Maskinbyggeri, Helsingør, Danmark | Rederi: Lars Fostenes A/S, Haugesund, Norge (Søsterskip til Knut Knudsen OAS. – Vibran) |
| Bruttotonnasjevekt: 2.994 | Nettotonnasjevekt: 1.757 | Dødvekt: 2.940 |
| Lengde: 322.5′ | Bredde: 45.8′ | Dyp: 26.7′ |
| Maskin/Motorytelse: B&W | BHK 3200 | 15 knop |
| Påmønstring | 09.06.1941 | Liverpool, UK? |
| Avmønstring | 27.12.1941 | Liverpool, UK |
| Stilling: | Stuert/Kokk | |
| Fartøyets skjebne | 18.09.1942 | Torpedert og senket av tysk ubåt U 380 |
| Bilde: ved Arne Gundersen | Historikk: Sjohistorie.no | |
Hans Christians nest siste påmønstring
Motorskipet «Braganza»
| MS «Braganza« | ex Pacific Trader | Byggenr: 578 |
| Byggeår: 1924 | Verft: William Doxford & Sons Ltd., Sunderland, UK | Rederi: Ludvig G. Braathen, Oslo, Norge |
| Bruttotonnasjevekt: 6.327 | Nettotonnasjevekt: 3.935 | Dødvekt: 9.900 |
| Lengde: 420.0′ | Bredde: 58.0′ | Dyp: 28.1′ |
| Maskin/Motorytelse: | BHK 640 | 11.25 knop |
| Påmønstring | 01.01.1942 | Liverpool, UK |
| Avmønstring | 08.09.1942 | New York, NY, USA |
| Stilling: | Stuert | |
| Fartøyets skjebne | 12.10.1944 | Brann ombord (Montevideo-Freetown til UK) |
| Bilde: ved Odd Birkeland | Historikk: Sjohistorie.no | |
Stuertens siste påmønstring
Dampskipet «Fagersten»
| DS «Fagersten« | Fritjof I (Alf. Monsen, Tønsberg) | Byggenr: |
| Byggeår: 1921 | Verft: Eltringhams Ltd., Willington Quay on Tyne, UK | Rederi: Rob. Nilson & Arild Nyquist, Oslo |
| Bruttotonnasjevekt: 2.342 | Nettotonnasjevekt: 1.412 | Dødvekt: 4.125 |
| Lengde: 290.4′ | Bredde: 44.0′ | Dyp: 20.8′ |
| Maskin/Motorytelse: | NHK 233 | |
| Påmønstring | 29.09.1942 | New York, NY, USA |
| Antatt omkommet | 13.10.1942 | Providence, Rhode Island – U.K. |
| Stilling: | Stuert | |
| Fartøyets skjebne | 13.10.1942 | Torpedert og senket av tysk ubåt U221 |
| Bilde: ved Arne Gundersen | Historikk: Sjohistorie.no | H.Larsson-Hedde |
FAGERSTEN, D/S
LCIZ Oslo Skibs A/S Akershus (Rob Nilson & Arild Nyquist))9212342W, 1412ml 3.10. ( 942 Nord-AtIanteren, 10 Dager ut fra New York. Omtrent N. br. 52 grader 54 min. Lg. W. 43 grader 55 min. Providence, Rhode Island – U.K.
Sjøforklaring D/S Fagersten
«Fremstod styrmann Jonas Anton Berg Arvesen, førstestyrmann om bord: Styrmann Arvesen forklarer at skipet var en brøndbåt (Fredrikstadtype) med mannskapslugarer i poopen og lugarer midtskibs for offiserer, kokk, hjelpegutt, messegutt og kanonskytter.
Styrmann Arvesen fremla en kopi av en rapport som han hadde skrevet 20. oktober ombord i korvetten. Rapporten blev oplest. Styrmann Arvesen henholdt sig til den fremlagte rapport som han erklerte at vere riktig i alle henseender.
Han blev ikke kastet ut av koien, men merket med en-gang at skipet fikk slagside til styrbord. Han har ikke veret ute for torpedering for.
Maskinen stoppet straks, men han vet ikke at si om torpederingen standset maskinen.
Han hørte ingen ordrer og så ingen av offiserene.
Da han kom til sin livbåt var denne allerede kommet ned ph rekken og blitt hengende pårekken. Det hørtes slik som om trebordene i bates kraset, så han var redd for at båten ikke vilde holde.
«Fagersten» var det forste skip som gikk. Han har hørt at det samme sat gikk et annet skip.
Mems man lå påveiret om natten så man fuldt op av snowflakes-lys og følgelig var der da nytt angrep av undervannsbåt. Av den grunn brukte livbåten ingen signaler om natten. Sjø og vind holdt sig. Sjøankeret fungerte tilfredsstillende dog tror han at oljen var i tykkeste laget.
Instil henimot dagslys saes «Fagersten» som nu lå lavt på vannet og nu ikke hadde noen slagside. Han gar ut fra at skipet er sunket. Om morgenen saes vrakgods, nemlig tommer, antagelig fra «Fagersten».
Godt efter dagslys sattes seil og kurs omtrent retvisende syd og holdt undav veiret.
Seilet var gammelt og forreste kause påseilet brak så skjotet skilte sig fra seilet. Seilet slog da voldsomt og antagelig som følge derav rød festingen (spiker elle skrue) i bates for ringen til styrbord svant. Man hadde vel da seilet en times tid. Kanskje var spikrene rustet. Toften blev vridd så den delvis brak. Sjøankeret blev da satt ut igjen.
Alt foreskrevet redningsmateriel påd.s. «FAGERSTEN» var for hånden påskipet og alt redningsmateriel var i forsvarlig Orden. Det manglet ikke noe av det foreskrevne materiel i bakbord livbåt.
Der var ingen tid i New York til at holde båtmanovre eller sette livbåtene ph vannet, heller ikke i Providence. Av livbåter var der 2 ordinere, I motorbåt og dessuten en gig. Besetningen var på båtlisten fordelt påde ordinere livbåter.
Alle båter var midtskibs. Motorbåten (ikke heft ny) stod i krabber, davitene utsvinget. Bakbords livbåt (gammel) hang i daviter utsvinget. Likeså styrbord livbåt (ny). Styrbord livbåt var en stor kraftig båt for 36 mans og efter styrmann Arvesen en meget bedre båt end bakbords livbåt.
Det var tilstrekkelig tid til at få ut motorlivbåten skjont dette vilde tatt antageligen en hale time. Beregningen med motorlivbåten varat den skulde flyte op når skipet sank.
Styrmann Arvesen mener at pumpen i livbåten var for liten til at monne noe. Den var ny (Montreal).
Der burde efter styrmann Arvesen’s mening veret røksignaler. Det var røken fra rakettene som korvetten A. En i London påmønstret norsk matros og kanonskytter gikk iland i New York uten landlov og blev akterutseilet. Matrosene gikk kanonvakt.
Blandt de 19 savnede var der ingen andre utlendinger end messegutt Stainer.
De ombordverende på bakbordlivbåtvar:
I ste styrmann Jonas Arvesen
3dje maskinist Olav Hauge
Hjelpegutt Hobber
Byssegutt Bastelid
Fyrbøter Evensen
Fyrbøter Johansen
Matros Alfred Berntsen
Lettmatros Reidar Nesset
Lemper Roberg Glen
Lemper Collier
Styrmann Arvesen var radiotelegrafist ombord og hadde selv efterfyldt og ladet batteriene for radiotelegrafen ombord (også hovesenderen gikk fra batteti). Dette skjedde i New York like for avgangen.
En radiosender påbakbordlivbåt vilde det veret meget ønskelig at ha hatt.
Det var omtrent samme veir hele tides den 13 oktober. Det var byger, men de var ikke langvarige.
Fremstod 1. vidne Olav Wilhelm Hauge, 3. maskininst om bord: påturen var skipet fuldt bemannet. Alle friske. Det var bra veir instil 12. oktober. Intet observertes. Vidnet har ikke veret ute for torpedering for. Han hørte et kraftig smeld og skipet rystet. Han satt da i maskinen påen kasse og blev slengt mot styrbord side. Var straks pådet rene med at det var torpedo og stengte maskinen som gikk med 3/4 fart som vanlig. Noen ordre fra broen kom ikke. I det samme øieblikk han stengte maskinen gikk den elektriske alarm. Det var to klokker midtskibs, en i hver gang, og likedan akterut. Bates la sig straks over til styrbord. Slagsiden som skuten fikk var slik at det var meget vanskelig at stå pådekket, da han kom på båtdekket. Akkurat i det øieblikk torpedoen rammet kom vann inn i maskinen fra bunkersen. Lyset gikk ikke.
Han gikk til sin båt bakbordlivbåt straks. Noen skade på skipet har vidnet ikke observert. Han så at lyset var på i lugarene midtskibs. Han har hørt at lyset var på også akterut. Styrmannen kom til livbåten like efter. Bernhoft var kommet allerede, likeså Nesset. Denne skal ha sett kapteinen. Vidnet så ingen offiserer uten styrmannen. At det stod noen folk ved styrbord livbåt så vidnet men merket sig ikke 2. styrmannen. Derimot hørte han fra livbåten at 2. styrmann ropte at det var ikke nok folk til styrbordlivbAåten.
Fra livbåten så man ved rekken en 6-7 mans, deriblandt 2. maskinisten og messegutten og en av fyrbøterne. Av disse 6-7 mans, hoppet 2 i sjøen og kom velberget i livbåten. De som hoppet var Nesset og lemper Glen. De andre gikk vel til styrbordsiden.
Låringen av bakbordlivbåt gikk efter omstendigheterne bra. Skibets slingrekjøl var 2 meter over vannskorpen.
Man hadde i den svere sjø full hyre med at holde båtens ay. Livbåten drev hurtigere end skipet og kommen et stykke foran skipet saes lys fra en Hate som kom frem aktenfor skroget. Det må ha veret flåten påpoopen. Flåten på fordekket saes på sin plads påskibet. Lyset var der som ten-des når flåten kommer påvannet. Straks efter at vere observert kom der raketter fra flåten nemling en 4-5 stykker. Det blev forsøkt at ro op mot vinden til flåten som lå kanskje 100 meter av, men det var totalt umulig at ro livbåten mot vinden. Forøvrig var bare 4 dyktig til at ro, de andre for forkomne.
«FAGERSTEN» saes nu at rette sig op igjen og lå omtrent jevnt påvannet men hele skroget var forsvunnet. Ingen signaler kom fra «FAGERSTEN».
Vidnet tror at styrbord livbt var satt ut.
Bakbord livbåt sendte ingen signaler om natten.
Kankje en times tid efter torpederingen sendte konvoyen op lys en kvarters tid. «FAGERSTEN» svandt av syne kanskje halvanden times tid efter torpederingen. Om morgenen observerte vidnet tømmer på vannet.
Seiler og masten gikk efter en hale times seiling. Et par timer efter saes korvetten første gang og man sendte 3 raketter. Et par timer efter kom korvetten påny og man sendte 2 raketter, hvilke var de to sidste man hadde igjen. Veiret var mere sigtbart da man sendte disse to. På korvetten fortalte man at røkstripe var sett stige op. Sjøen var meget høi fremdeles. Korvetten hadde ikke kunnet se livbåten, sagde man på korvetten. At komme ombord på korvetten var meget besværlig.
Ved torpederingen var veiret slik at vidnet tenkte sig at det var et spørsmål om en livbåt kunde klare sig.
Vidnet tror at seilet gikk fordi baten tok en sjø forkjært. Masten blev presser forover. Det var ikke så at vantet røk. I bakbord livbåt skulde 2. maskinisten veret, likeså en engelsk messgutt. Fyrbøter Johannsen tilhørte egentlig styrbordlivbåt. Johannsen fortalte at da han kom til stb. livbat var ingen der. I bakbord livbåt kom med fra poopen 2 engelske mannskaper, men ingen andre fra poopen. Collier fortalte at noen stod i gangen i poopen og likesom ikke visste hvad de skulle gjøre.
Flåtene ombord var av samme type som vidnet for har sett nemlig med 4 fater.
Motorlivbåten var en glimrende båt. Motorlivbåten hadde veret satt påvannet for 4 måneder siden i Skottland. Vidnets inntrykk er at redningsmateriellet ombord var i meget god stann. Vidnet vet ikke at noe mangler. For avreisen fra Amerika hadde det ikke veret båtmanøvre der.
Sidste båtmanøvre som vidnet erindrer var i Lodnon 2 1/2 maned tilbake, men båtene blev ikke satt påvannet. Ombord blev redningsvest barer når man hadde vakt på broen. Ellers hadde man i alm.het ikke vesten på sig.
Fremstod 2. vidne Reidar Nesset Hareide: Bortsett fra den akterutseilte matros (og kanonskytter) hadde skipet full besetning og besetningen var på kokken ner den samme besetning som ved avgang fra England. Alle var friske. Fra New York hadde veiret, veret rusket. Dagen for torpederingen begyndte der at friske på og bli større sjø. Vidnet syntes at fra midnatt av ulykkesnatten hadde veiret gitt sig litegran. Men ved lysningen om morgenen frisknet der på igjen. Veiret ga sig ikke den 13cle.
Han hadde veret påbroen fra kl. 12 og var først utkikk (intet observert) i henved halvanden time. Han hadde stått tilrors en times tid, sto kurs, jevn fart, da torpederingen hendte.
Torpedoes straf påstyrbord side og vistnok i forrummet. Skibet rystet men ikke svert meget. Skibet la sig nesten med engang over tit styrbord. Han fikk nathuset i ansiktet. Noen skade pa skibet har vidnet ikke observert.
Straks efter torpederingen trykket vidnet påalarmklokken i styrehuset noen ganger idet 2. styrmann gav ordre herom. Noen annen ordre høre han ikke.
Pa broen var 2. styrmann og utkikken som var matros Sund. Kapteinen hadde vidnet sidst sett kl. 1/2 7 efterm. den 12te på broen.
Vidnet sprang tit sin livbåt, bakbords livbåt, gående ned på styrbordssiden til båtdekket og han så da kapteinen stående i døren til bestikken ikke fuldt pakledt. «Er vi torpedert» sa kapteinen og talte ganske rolig. Vidnet floi videre. Han sA på båtdekket 2. styrmann som da skulde tit at lukke hurtig lukkeren. Han la ikke så nøie merke til styrbordlivbåten Han mener at der skulde jo veret lettere at sette ut båt på styrbord siden som lå mer i le.
Mens vidnet stod og hjalp tit med d låre bb. livbåt og såvidt var begyndt hermed hørte han 2. styrmann rope: Det er ikke nok folk til båten. Altså at det ikke var nok folk til å låre styrbordlivbåten.
Vidnet var førstemann til bakbord livbåt. Så kom båtsmannen strask efter vidnet. Vidnet så såividt 1. maskinisten på båtdekket.
Vanskeligheten ved låringen av b.b. livbåt var foruten slagsiden, slingringen av skipet. Det er mulig at båten blev slått lek. Om natten tok båten sjø inn og man matte øse jevnt. Vidnet så ikke at livbåten hadde lekkage.
Vidnet gar ut fra at styrbordlivbåten er blitt satt ut.
I livbåten kom vidnet ved at gå ned leideren og hoppe isjøen, med redningsvest på. Den neste som kom i bates var en engelsk lemper og han var sidstemann. Oppe ved rekken stod der flere bl.a. 2. maskinisten (uten rednigsvest) en engelsk messegutt (uten redningsvest) og fyrbøter Hansen. Et mannskap som var med d låre bb. livbåt kom ikke med i denne.
Senere så han ikke noe til noen ombord.
Ganske kort tid efter at bb. livbåt var av, såes karbidlys, og likeså endel raketter, noen fa hundrede meter borte. Det må ha veret en flåte. Formodentlig poop flåten. Det var heft umulig at ro op tit den. Man forsøkte alt man kunde. Senere så man intet til flåten. Andre signal lys saes ikke. Det var ingen lystegn fra skibet.
Om morgenen fandt man i forenden på bb. livbåt, under baugplaten, hvor der var forskjellig andet, både lommelykte raketter og fyrstikker. Man hadde ledt om natten forgja!ves efter disse ring. Om natten hadde man ikke noe at lyse med.
«FAGERSTEN» hadde veret nesten første skib i konvoyen. Fra denne kom meget snart efter torpederingen en sver oplysning av lysraketter fra mange skib. Bb. livbaå lå mellem konvoyen og flåten. Til flåten så man intet under denne oplysningen.
Vidnet så ikke så nøie efter «FAGERSTEN» fra livbåten ay. Der kom en hagelbyge og senere så han intet til skibet. Vidnet så ikke noe vrakgods om morgenen. Man hadde seilt kanskje en times tid uten uhel I da noe ved seilet gikk løs eller itu. Festet i båten for masten røk. Man halte seilet inn fra sjøen. Vidnet la ikke merke tit om det var rev påseilet, men seilet var ialfall ikke revet. Sjøankeret fungerte bra. Vidnet hadde forøvrig ingen erfaring med sjøanker. To man trengtes tit at passe det. Redningsmateriellet ombord var almindelig bra.
Han vet ikke at det mangles noe pådet som skulde vere.
Det var ikke noen bestemt ordre om at redningsvesten skulde vere på til stadighet. Forhollet var faktisk at red- ningsvesten blev tatt av på frivakt.
At få motorbåten ut ved davitterne vidle tiltrenge minst 6 mann. Motorbåten på»FAGERSTEN» var beregnet påat skulde flyte op når skibet sank. Motorbåten var ikke utsvinget.
Under de forhendenverende omstendigheter vilde det naturligvis trenges mer end 2 mann til A fare styrbordlivbåten som var utsvinget.
I den tid vidnet stod ombord har livbåtene veret på vannet flere ganger, men han kan ikke nu huske hvor eller hvor mange ganger. I Amerika var det ikke blitt tid til båtovelse eller båtmønstring denne gangen.
Fremstod på ny skibets førstestyrmann Jonas Arvesen som oplyste at han nu kunde gi fulde personalia for de 19 ombordværende som det endnu ikke foreligger noen underretning om, nemlig skibets forer og 18 mann.
Han fremla en fortegnlese over disse 19 personer med angivelse av fødested, fødselsdatum, adresse etc. og bekreftet riktigheten av de givne oplysninger med bemerkning at oplysningene tildels var angitt pågrunnlag av
mannskapsliste innsendt av skibet for avgang fra London i august d.å.
Til sin forklaring tilføiet han følgende på eksaminasjon: Han er ikke et øieblikk i tvil om at styrbordlivbåten har veret satt påvannet, idet det var full anledning til det. At en flåte var satt påvannet er givet, idet selve flåten saes av ham i det kraftige selvantendende lys fra den. Anderledes med spørsmålet om hvor rakettene kom fra, enten fra flåten eller fra styrbordlivbåten.
Styrbordlivbåten som sjøbåt kan han naturligvis ikke uttale sig om. Den hadde korkputer utenbords og var som for sagt en fin båt.
Fra broen på korvetten saes flere, ialfall 3, flåter uten folk. En av disse var en av flåtene på d.s. «Fagersten». Den hadde ikke vindseil opsatt. De andre observerte flåter var av en helt annen type.
Korvetten fortsatte at fete utover eftermiddagen. Styrmann Arvesen uttaler på forespørsel at han kan ikke forstå at 2. styrmann ropte ut at det ikke var nok folk. Selv hørte ikke Arvesen dette utrop.
En av de to lempere, han tror det var Glen, fortalte at folk sto i gangen rett ut for døren til dekk. «Give a man a chance who wants to get out», hadde lemperen sags idet han sprengte sig mellem folkene og ut pådekk. Da skuten hadde sver slagside og slingret fordi det nu lå helt tvers, var det ikke helt lett at komme over dekkslasten. En av dem fra poopen, matros Bemhoft, fortalte at han hadde måtte krype.»
RAPPORT OM TORPEDERING AV D.S. «FAGERSTEN»
d.s. «FAGERSTEN» av Oslo 4125 tonn dw. påreise fra Providence R.I. til U.K. med last av 651 tonn stål og 944 standard trelast.
Gikk fra New York 3/10 kl. 02.30 i konvoy. Alt gikk vel til 13,10 kl. 02,30 da skibet blev truffet av en torpedo på styrbord side antagelig i forrummet ner kulboksen. Omtrent N. br. 52 grader 54 min. Lg. W. 43 grader 55 min. Vind NNW 7 sjo 6 overskyet. Kurs 076 grader.
Jeg hadde frivagt og lå tilkøis, våknet av eksplosjonen og tørnet straks ut. Mens jeg kledde mig gikk alarmklokken. Skipet fikk slagside og annen jeg kom ut pådekk hadde vi 20-30 graders slagside til styrbord. Jeg gikk straks til min båt (babords) og en del av mannskapet holds da påå låre den. P.g.a. slagsiden hengte båten sig fast pårekken og nedover skibssiden og i den høie sjø trodde jeg ikke den kunne holde sammen. Da båten hadde tatt vannet og vi skulde hukke ut blokken blev fore blokk ikke hukket av samtidig med den aktre og båten reiste sig pående i sjøen. En fyrbøter som skulde hukke blokken ut fikk fingerene inn i blokken og 3 blev skadet. Da dette var klart styrte vi ut fra skipet og hang fast i fanglinen. Skipet hadde enda sig forover. 5 mann stod nu ombord og ropte og bad oss komme inntil. Dette var umulig i den svære sjø og p.g.a. den store slagsiden var slingrekjølen hit over vandet og vilde slått båten istykker når skipet slingret. Vi ropte flere ganger at de skulde hoppe ut. 2 mann hopper og vi fikk dem i båten. De andre tre betenkte seg og de gikk antagelig akter og satte ut en flåte. «Fagersten» lå nu helt stopp. Livåten blev slått inn mot siden og det var et under at vi kom klar. Da vi var klar bauen sa vi en flåte til luvard som brukte lys og sendte raketter. Prøvde å ro opp mot den, men måtte gi opp p.g.a. vind og sjø. Vi rigger ut drivanker med oljepose og lå påveiret så godt det lot seg gjøre.
Sjøen slo stadig inn og vi matte øse hele siden. Lå slik til det blev dag. Satte da seil og lenses unda veret. Det gikk bra en stunn, men plutselig gikk anhollet til vanten og masten faldt ned idet toften brakk. Rigger ut drivanker igjen og lå på veiret.
CA. 1230 så vi en korvett som gikk vestover ca. 3 mil av, men vi blev ikke observert av den. Korvetten kom tilbake på en annen kurs og vi satte nu op to raketter. Disse blev sett fra korvetten som straks forandret kurs mot oss. KI. 1330 ble vi tatt op av den norske korvetten «Potentilla».
SAVNET – Kokk Hans Sahlsten var en av de som ikke ble reddet.
