Anton Olsen 1872-1914 Oldefar

Oldefars oppvekst

Oldefar Anton ble født i Dalen, Tjøme. Helt eksakt har jeg ikke foreløpig kilder på men han kom til verden 16.02.1872. Står oppført som uekte barn i dåpsprotokollen. Foreldrene giftet seg en måned etter. Så datidens skam over uekte barn ble «unngått». Han var den eldste av 3 barn. Mistet sin dødfødte søster i 1875 og sin bror, Hans Theodor, allerede i 1899. Hans far gikk bort allerede i 1878 etter sykdom. Det er Anton som førte Burø(y) navnet inn i familien, da familien kjøpte småbruket på øya, like østfor Medø. Dette var i familiens eie i perioden Som sin far så ble også Anton sjømann. Det skulle også bli hans ende.

Oldefars voksne liv og familie.

Anton fikk sin førstefødte allerede i 1899, da Anton Eugen Olsen ble født utenfor ekteskap med Tjøme jenta, Augusta Johanne Larsen som var 6 år eldre enn han. Deler av nålevende slekt har kjent til hans eksistens men ettersom jeg forstår har det ikke vært nevneverdig kontakt mellom de fire brødrene.

I folketellingen for 1900 har Anton adresse med sin mor, enken Inger Andersen f. Hansdatter. Da er adressen Hulebak. Det ligger et eldre hus tvers over den lille gaten far det gamle pensjonatet der. Mener bestemt at det er dette huset pappas «Bestemor» Inger hadde eller muligens bare leide.

Det er derimot ekteskapet med Harda Alvhilde Sahlsten vi kjenner best til. De giftet seg på Tjøme i 1906 og fikk 3 gutter. «Onkel» Theodor født i 1907, vår farfar, Bjarne født i 1909 og «Onkel» Emil i 1913. Samtlige 3 ble også sjømenn. Ikke overraskende i seg selv. Disse 3 skulle så altfor tidlig sitte igjen uten en far å forholde seg til. Anton døde allerede 1914 etter en ulykke ombord på det som skulle bli hans siste mønstring. Han skal være begravd i Dakar, Senegal, Afrika. Legger vi til at Antons kone, Harda, går bort i 1931 og Antons mor, Inger i 1936, så er det ikke vanskelige å tenke seg at Theodor, Bjarne og Emil hadde nære bånd. Den siste gjenlevende av trioens besteforeldre er Josefine Amalie Sahlsten f. Hansdatter som går bort i 1948.

Burø perioden blir flettet inn her etterhvert. Det er blitt meg fortalt at når småbruket ble solgt i 1916 (?) så ble det solgt med innbo. I en del av hovedhuset sto også møbler m.m. selv 100 år etter.

Sjømannstiden

Barken «Thorgny»

Barken «Thorgny» ble bygget ved Sannisdal, Kiil, Kragerø. Det er oppgitt at verftet tilhørte T.G. Litangen. Eier var Peder Rinde.  Peder Rinde var forøvrig bror til en av undertegnedes tidligere arbeidskollegas tippoldefar. Hjemmehavn var Kragerø. Barken fra 1876 hadde i sin tid verdensrekord fra Liverpool, England – Sydney, B.C. Nord Amerika på kun 13 dager. Lengde 125,0’ bredde 28,5’. Dens videre skjebne; «Thorgny» strandet ved Buckhaven, Skottland i november 1899 på vei fra Boulogne, Frankrike til Burntisland, Skottland. Lasten var strå og ballast. Barken ble kondemnert november samme år.

08.03.1888 – 08.10.1889

08.03.1888. Anton Olsen mønstrer på som dekksgutt i Tønsberg, båten legger da på vei til Buenos Aires, Argentina. Han mønstrer av i Kragerø, større kontraster kan en nesten ikke få.

Førstereisgutten får også opplevelser av Jamacia, Haiti, England og Nederland.9. april 1888, Grangemouth, England på vei til Buenos Aires, Argentina.

«Thorgny» redder også besetningen på det synkende fartøyet «Therese» af Elfsleth

Barken «Falcon»

Bygget i Finland i 1851. Eier J. Hansen, Nøtterøy. Trelastfart. Hjemmehavn Tønsberg. Lengde 121,5’ bredde 30,0’

Mønstringsperiode 07.11.1889 – 02.01.1890

8. november 1889, på vei fra Fredrikshald, Norge til Belfast, Nord Irland

27. november 1889, avgang Belfast, Nord Irland på vei mot Fredrikshald, Norge (Halden)

Reder J. Hansen, Nøtterøy

Utdrag fra Knut Andersen (Njotarøy Historielag 2003)

«Jens Hansen var født på Nordre Nes i 1808 av foreldre Hans Olsen og hustru Mari Andersdatter. Faren var skipper og det ble også Jens i tidlig alder. I 1836 giftet han seg med Oline Larsdatter, datter av skipper og reder Lars Andersen på Nedre Skjerve og samme året kjøpte han Nedre Skjerve for 600 speciedaler (Spd). Jens Hansen var en driftig kar som utvidet gården og bygget flere bygninger bl.a. et vakkert våningshus som stadig kan beundres. Han var hovedreder for flere skuter og var medlem av sparebankens direksjon i flere år. Et skår i gleden var det nok allikevel at det i ekteskapet ikke ble barn.
Anders Andersen var født på Østre Kjøle i 1832 av foreldre Anders Amundsen og hustru Ingeborg Hansdatter, Nordre Nes. Hun var søster til ovenstående Jens Hansen som således var Anders’ onkel. Anders tilhørte også en gammel sjømannsfamilie og ble skipper i ung alder. Han fant seg ikke livsledsagerske i sjøfartskretser slik det vanligvis var på Nøtterøy. Han giftet seg i 1853 med Kristine Maria Korneliusdatter, Bugården, født i 1830. På tross av navnet tilhørte hennes familie ikke Kornelius-ætten på Nøtterøy. Foreldrene var skomaker Kornelius Hansen og hustru Maria Pedersdatter, begge var fra Arnadal i Stokke. De kom til Nøtterøy i 1805, samme året som de giftet seg og kjøpte et småbruk på Bugården.
Som onkel Jens var Anders en driftig kar, som 30-åring kjøpte han hjemgården Østre Kjøle i 1862 for 830 Spd og opphold for faren. Han utvidet gården ved i 1887 å kjøpe nabobruket, og han bygget nye hus, bl.a. ny hovedbygning som nuværende eier, Wilhelm Magnus, tar vel vare på. Anders og Kristine Maria fikk ni barn hvorav åtte vokste opp. Syv av disse ble sjømenn eller giftet seg med sjømenn, og det finnes en tallrik etterslekt i Norge, Sverige og USA. Anders døde i 1900, 68 år gammel, Kristine Maria døde i 1892, 62 år gammel. Ved Anders’ død ble eiendommen overtatt av sønnen, skipper Christian Andersen. Han levde ugift, men passet vel på gården og bygde en ny stor driftsbygning.»

Briggen «Resolut» 1856

Byggested, Bilbao, Spania. Briggen ble gitt navnet «Dos Cunadas», den kom etter hvert til Tjøme og Tønsberg som ble dens nye hjemmehavner. Ny hjemmehavn 1890, Kristiania. Den var bygget i tre og var 106,5 ‘ i lengde og 25,3’ i bredde. I. Westergaard & co hadde den i sitt eie fra 1890, skipsfører fra 1889 var O.S. Pedersen.  Skipet seilte på trelastfart på Canadas østkyst.

RESOLUT (1856) [no] – KulturNav

Mønstringsperiode 08.03.1890 – 27.03.1891

15.03.1890, er det avgang fra Kristiania med trelast til Frankrike.

26.03.1890, er det ny avgang fra Kristiania, denne gang til Skottland med trelast.

10.07.1890 – Norges Sjøfartstidende sto følgende:

Krohnstadt, Russland som ligger på øya Kotlin i Finskebukta, ikke langt fra St. Petersburg. Gogland er en russisk øy som ligger midt i Finskebukta. «Resolut» blir liggende på været og gjør en ny avgang fra Krohnstadt 03.07.1890 på vei mot Exmouth, like ved Saint John’s,  New Foundland, Canada. 12.08.1890 ankom briggen Exmouth. 30.08.1890 setter de på ny kurs mot «hjemlige» trakter, denne gang, København, DK.

20.08.1890, melder Norges Sjøfartstidende via «Resolut af Tønsberg» «igaaraftes indkom hertil, buxeret fra Marstrand, en i Emden hjemmehørende Skonnert, der i Skagerak var paaseilet av skib Resolut af Tønsberg»

Annet 01.11.1890 fra Norges Sjøfartstidende:

Fra Norges Sjøfartstidende er følgende sakset 21.03.1891.

Anton mønstrer forøvrig av 27.03.1891.

Reder: I. Westergaard & co

Dampskipet «Pollux» 1886

«Pollux» ble bygget ved Svinodden verft, Arendal og var i O.B. Sørensen, Arendal sitt eie fra 1886 til 1898, da den endrer navn til «Southern Cross» og eies etter hvert av flere britiske redere. Skipet ble bygd som Hvalfanger av tre med seilføring. Skipet forsvinner mars 1914. Skipet hadde en lengde på 146,5’ og en bredde på 30,7’.

Mønstringsperiode 01.06.1891 – 19.09.1891

Sesongen 1891 oppsummeres veldig greit i Norges Sjøfartstidende 19.09.1891

Reder O. B Sørensensen, Arendal.

Skipsfører Ole Bertinus Sørensen (1836-1916) var sønn av skipsfører Søren Brynjulf Sørensen (1807-1899) og bror av C H Sørensen. Som skipsfører kjøpte han i 1863 bark Alpha i New York for å skipe en last oljekanner til Europa, og dette la grunnen til rederiet.

Han  overtok Bratteklev på Tromøya mot Galtesund, der han i 1867 etablerte skipsverft, senere sagbruk, trandamperi mm. Etter å ha bygget opp et betydelig rederi med treseilere på 1870-tallet gikk han i 1881 også inn for hvalfangst fra stasjon i Finnmark, og brukte her dampskipet Dannebrog, senere også to hvalbåter bygd i Bratteklev, Neptun og Jupiter i 1884/85. O B Sørensen ble hardt rammet av Arendalskrisen i 1887, men kom seg på beina og prøvde seg på 1890-tallet også med seilfangst. Sammen med sønnen, Søren Hans Smith-Sørensen (1885-1973), som også ble skipsfører, bygget han tredamper Orion i Bratteklev i 1909, senere skonnerten OBS og tredamperen Ora i 1924.

S H Smith Sørensen gikk i land i 1917 og drev etter farens død rederi, sagbruk og gård, mens han også var ordfører i Tromøy sammenhengende fram til 1941. I perioden 1945-49 var han også representant på Stortinget for Høyre; dessuten medlem og styreformann i de lokale assuranseforeninger.

S H Sørensens viktigste forretning var kjøp av Anglo-Saxon-tankeren Heron i 1928 og etableringen av Smith-Sørensens Tankrederi AS i 1930 med mt O B Sørensen. Han hadde ingen barn, men fostersønnene Anders B Smith-Krøger (1923-1988), Hans Magnus Smith-Gunvaldsen (1928-2000) og Birger Smith-Sørensen tok over ledelsen av rederiet på 60-tallet.

Da rederidriften tok slutt i 1985 ble Bratteklev under ledelse av Birger Smith-Sørensen bevart som museumsområde og fredet av Riksantikvaren i 1993. Det er i så måte en unik kulturhistorisk minnesmerke over Sørlandets maritime kultur.

Dampskipet «Transit»

H. Larsson-Feddes samling

Dampskipet ble bygget i 1889 ved Wood Skinner & co. Ltd, Newcastle, England, bygget for Wilh. Wilhelmsen, Tønsberg. Lengde 250,3’ og bredde 35,0’. Senere solgt til Japan i 1905, forsvant med besetningen i 1922. Anton mønstret på i Tønsberg og av i København. Motor og maskin ytelse; Triple 3 cyl, NHK144 IHK750 ga 9 knops fart.

Mønstringsperiode 23.10.1891 – 27.05.1893

1891: (Kotka/Borgå, Finland), (Kronstadt, Russland), (Trångsund/Stockholm, Sverige), (Genova, Italia), («Lissabon», Portugal), (København, Danmark), (Serephas, Hellas), (Rochefort, Frankrike), (Cardiff, Wales)

1892: (Plymouth/Cherborough/Newcastle/Scarborough, England),(Baltimore/Tampa/Philadelphia/New York, USA), (København, Danmark), (Stettin/Svinemünde, Polen), (Rotterdam, Nederland), (Madras, India), (Napoli, Italia), (Nieuwe Waterveg/Donau, Tyskland), (Burntisland/Bo’ness/Methil, Skottland), (Kragerø/Kristiansand, Norge), (Antwerpen, Belgia), (Pomaron, Portugal), (Sulina/Braila, Romania), (Bilbao, Spania), (Visby/Hudiksvall/Stockholm, Sverige), (South Island, New Zealand)

1893: (West Hartlepool, England), (Varna, Bulgaria), (Galatz, Romania), (Akyab/Rangoon, Burma), (Cochin, India)

Rederi Wilh. Wilhelmsen, Tønsberg

Selskapet Wilh. Wilhelmsen ble grunnlagt i Tønsberg i 1861 av Morten Wilhelm Wilhelmsen som megler- og skipshandlerfirma og ble etter hvert det største norske rederiet. I 1865 gikk han inn i skipsrederi da han kjøpte en andel i barque MATHILDE. Selskapets første dampskip, TALABOT ble kjøpt i 1887. I 1901 gikk selskapet videre til liner-tjenester og i 1911 i samarbeid med Fearnley &Eger etablerte det norske Afrika og Australia Line. Samtidig overtok de to selskapene Mexicogolfen. I 1914 ble The Straits, Kina og Japan lagt til tidsplanen, og på dette tidspunktet handlet selskapet over hele verden. Selv om det hovedsakelig var et lasteselskap, hadde mange av skipene deres overnatting for opptil 12 passasjerer.

I 1913 kjøpte selskapet sitt første oljetanker og eide i 1918 ti av disse skipene og hadde flyttet sin virksomhet til Oslo. I mellomkrigstiden ble linerhandelen kraftig utvidet og tankskipene og trampskipene ble gradvis solgt. I 1920 overtok Wilhelmsen den eneste ledelsen av Den norske Afrika- og Australia-linjen og Mexicogolfen. I andre verdenskrig gikk 26 av selskapets skip tapt, men ble raskt erstattet etter krigen. I 1969 etablerte Wilhelmsen, Fearnley &Eger og A. F. Klaveness i fellesskap Barber Lines. Senere overtok Wilhelmsens eierskapet og etablerte i 1975 Barber Blue Sea Line sammen med Brostroms og Blue Funnel Line of Liverpool. På 1970-tallet diversifiserte selskapet seg inn i offshore oljeindustrien, men solgte sine interesser i denne aktiviteten i 1995. Samme år kjøpte Wilhelmsen America Line. I 1999 dannet selskapet et joint company med Wallenius of Sweden for å drive begge selskapene under navnet Wallenius Wilhelmsen Lines og handler fortsatt i dag.

Barken «Ariadne» 1861

sjøhistorie.no

Bygget i Quebec, Canada i 1861 av Dinning Henry. Skipets skjebne; Strandet etter ballast forskyvning i storm 1896, på seilas fra Greenock, Skottland – Baie Verte, New Foundland, Canada. F. J. Hansen, Tønsberg er rederiet. Hjemmehavn; Tønsberg. Lengde 144,0’ med bredde 29,3’. Skipsfører 1893-1896; Paulsen.

Mønstringsperiode 06.07.1893 – ?

Rederi F. J. Hansen, Tønsberg

Skonnert «Rolf» 1885

Delt av Sigmund Furhovde Håland

Eier: C. H. Sørensen 1885-1903

Byggeår: 1885

Byggested: Arendal.

Verft: Svinoddenverftet, Arendal

Tonnasje & dimensjoner

Bruttotonnasje: 362

Nettotonnasje: 340

Lengde: 125 fot

Bredde: 27,8 fot

Dypgående: 13,1 fot

Historikk:

Kjølen strukket om høsten 1884.

Bygget i 1885 som «ROLF» ved Svinoddenverftet, Arendal for C. H. Sørensen, Arendal.

Overlevert i februar 1886.

Solgt i 1904 til Cia. Argentina de Pesca (disponent C. A. Larsen, Sandefjord), Buenos Aires, Argentina.

Solgt i 1913 til A. Falca, Montevideo, Uruguay.

Nytt navn «SALADERO AMARO».

Strøket i 1923 fra Lloyd’s Register

KulturNav: https://kulturnav.org/8875c251-124a-4e57-a595-10fd65f03fd1

Mønstringsperioden til Anton 27.06.1895 – 30.09.1895. Anton mønstret av i Bergen.

Militærtjenesten 1896

Losjiskip «Heimdal» anno 1892 (1)

Tilhørte Den Kongelige Norske Marine. Ble bygget i 1892 ved Akers Mekaniske Verksted, Kristiania. Stålskrog, lengde 59,0 mtr bredde 8,2 mtr. 12 knop. Besetning 65 mann. Benyttet bl.a som det skipet som hentet hjem Kongefamilien i Oslofjorden og videre inn til kai i 1905. Var Kongeskip ved kroningen av Kong Haakon VII i Trondheim i 1906. Lang historikk som oppsynsskip langs Finnmarkskysten 1910 – 1930. 1926, ble skipet stilt til disposisjon for Roald Amundsens Mobile ekspedisjon. Under 2.verdenskrig benyttet som sjefs – og depotskip i Storbritannia. Solgt 1946 for ombygging til lastebåt. Sank året etter ved Langeness utenfor Island. Anton er om bord som en del av sin militærtjeneste. 1 av 2 opphold.

09.05.1896 – 28.05.1896

Stortinget innvilget for 1896, 179.981 kroner til Sjømilitære korps og skoler. 6.500,- av disse ble satt av og brukt til 3 ukers tokt for «Heimdal». Toktet ble gjort opp til «Bottlenosefeltet» og i Selfangstfeltet i Ishavet. «Heimdal» er der som observatør og melder tilbake til de riktige instanser om toktet i seg selv. Anton var med på hele toktet som mannskap i del av sin militærtjeneste.

Dampfregatten «Kong Sverre»

29.05.1896 – 06.07.1896

Ble bygget for den Kongelige Norske Marine i 1860. Fregatten ble aldri satt inn i tjeneste da den ikke var pansret, endte sine dager hos Brødrene Anda på Buøy, Stavanger for opphugging i 1932. I 1894 ble motoren og kanonene tatt ut og siden det ble fregatten brukt som ekserer – og logiskip. Hadde plass til 600 mann ombord. Fra 1914 tatt i bruk som flytende kaserne for rekrutter i Horten. Den ble bygget på Carl Johans Værns verft i samme by. Lengde 77,2 meter, bredden var 15,5 meter. Den gjorde 11,5 knop.

Losjiskip «Heimdal» anno 1892 (2)

Tilhørte Den Kongelige Norske Marine. Ble bygget i 1892 ved Akers Mekaniske Verksted, Kristiania. Stålskrog, lengde 59,0 mtr bredde 8,2 mtr. 12 knop. Besetning 65 mann. Benyttet bl.a som det skipet som hentet hjem Kongefamilien i Oslofjorden og videre inn til kai i 1905. Var Kongeskip ved kroningen av Kong Haakon VII i Trondheim i 1906. Lang historikk som oppsynsskip langs Finnmarkskysten 1910 – 1930. 1926, ble skipet stilt til disposisjon for Roald Amundsens Mobile ekspedisjon. Under 2.verdenskrig benyttet som sjefs – og depotskip i Storbritannia. Solgt 1946 for ombygging til lastebåt. Sank året etter ved Langeness utenfor Island. Anton er om bord som en del av sin militærtjeneste. 2 av 2 opphold.

06.07.1896 – 04.08.1896

Dampskipet «Ragnhild»

Ragnhild, her som Fokstein.

Bygget ved T. & W. Smith, North Shields, England i 1883. Rederi Lund & Gjertsen, Kristiania. Lengde 242,7’ bredde 34,3’.

To brødre ombord, både oldefar Anton Olsen og hans 5 år yngre bror Hans Theodor hadde påmønstring samtidig.

02.10.1896 – ?

Seilaser registrert fra Kristiania, Norge til Sverige, England, Frankrike og Spania.

Rederi Lund & Gjertsen, Kristiania

Barken «Aurora»

Bygget hos Niels Osmundsen, Vikkilen, Grimstad i 1882. Eier og reder Joh. D. Havstad’s Bo, Grimstad. Lengde: 161,9’ bredde 32,3’.

Mønstringsperioden 20.01.1898 – 21.01.1898

Ingen kjente posisjoner.

Reder Joh. D. Havstad’s Bo, Grimstad

Barken «Alma»

Foto Gustav Larsen Sollem

Bygget ved Skjærsnes, Stokke i 1865, eier T. Hansen, Tønsberg.

Mønstringsperioden til Anton 02.04.1898 – 06.12.1898.

Havner som er kjent, Marseille, Frankrike og Samoa, Stillehavet.

Reder T. Hansen, Tønsberg

Dampskipet «Rondane»

Rondane her som Torstein.

Rederi Lund & Gjertsen, Kristiania kjøper «Southwood» fra 1880 bygget i Stockton, England i 1898, den blir omdøpt til «Rondane». På bildet er den etter salg ytterligere omdøpt til «Torsten». Her trives tydelig Anton og tar hyre etter hyre om bord i Dampskipet. Lengde 236,9’ bredde 35,0’.  8,5 knop. For lastehåndtering har den 4 luker, 4 vinsjer og 4 bommer. Han tar også både styrmannssertifikat (06.04.1899) og Skippersertifikat (13.04.1905) når han er knyttet til «Rondane».

«Trelastfarten»

29.03.1899 – 15.03.1900 (1)

3 juni 1899 ankommer skipet Pillau, Russland. 28 oktober 1899, «Rondane» har lagt ut fra Umeå, Sverige men da den får kullmangel om bord, tvinges den inn til Middelburg, Nederland, da har den allerede begynt å fyre med dekkslasten. Byer og havner som Anton også er innom:

(Gent & Antwerpen,Belgia), (Helsingborg, Sundsvall, Skutskär, Söderhamn, Wibeck, Sverige)

(Grangemouth, Blyth, Newcastle & Hull, England), (Korsør, Danmark) , (Terneuzen, Nederland)

(Stettin, Polen) , (Uleåborg, Finland), (Methil, Skotland), (Saint-Malo, Frankrike), (Cardiff, Wales)

(Riga, Latvia)

Båtsmann Olsen skjenker kr.2,- til «Norges Sjøfartstidende». Kaptein Chr. Paulsen bidrar med kr 25,-.  Paulsen bidrar også med kr 44,- til Redningsselskapet. I samme avis kan vi lese at Kongen skjenker kr 200,- til «Hjem for trængende ænker». To sider av samme gode formål.

15.03.1900 – 27.08.1900 (2)

2 juli 1900 er det sak i skyldspørsmålet hvem som hadde skyld i kollisjonen mellom Dampskipene «Herman Roeppen» og «Rondane» i Nordsjø tåken. Det blir delt skyld, hvorpå begge skip fikk betydelige skader. Artikkel 16, er i nyhetene selv en måned etter. Havner som blir besøkt på denne mønstringen er bl.a. (Barry, Cardiff, Swansea, Wales) (Stockholm,Ystad, Sverige) (Calf of Man, Irskesjøen) (Lundy, Bristolkanalen, England) (Rouen, Frankrike) (Burntisland, Skotland)

16.01.1901 – 23.02.1903 (3)

20 februar 1902, gikk «Rondane» i dokk i Christiania, etter skadene de fikk ved grunnstøtingen siste tur. Det viste seg å være 2 ødelagte plater i bunnen, samt knekt en del av slingrekjølen. 3 mai 1902, ny grunnstøting, denne gang ved Hansnæs båene utenfor Arendal. Etter dykkeundersøkelser, ingen skade funnet, reisen fortsatte. (Dardanellene, Tyrkia)(Ortona, Messina, Italia)(Manchester, England)(Kotka, Finland) I tillegg til nevnte steder, så finner vi «Rondane» innom en rekke, byer i Skandinavia, De britiske øyer, samt litt trafikk i Middelhavet.

23.02.1903– 16.09.1903 (4)

Det er på denne mønstringen kun trafikk til og fra Arkhangelsk, Russland som skiller seg fra tidligere.

03.03.1904 – 27.09.1904 (5)

8 mai 1904, 1. maskinistmester Lindgren, får revet av seg pekefinger på høyre hånd under arbeid i maskinen, «Rondane» på vei fra Åbo, Finland, stopper innom København, for legeassistanse. Mønstringsperioden dreier seg stort sett om trafikk mellom de nordiske land mot de britiske øyer.

27.09.1904 – 06.04.1905 (6)

Ny kollisjon i tåke, denne gangen med to britiske fartøy, hendelsen med «Rondane», fem år tidligere, nevnes igjen i avisene. Dette dreier seg om Artikkel 16 i sjøveisreglene, som tolkes forskjellig. Ellers er det fortsatt reiser mellom Norden mot de britiske øyer men kan også se ut som økt trafikk til Frankrike og Spania i denne perioden.

27.09.1905 – 28.04.1906 (7)

Som nevnt i forrige periode Anton var om bord, så bekreftes det nå langt mer økt trafikk mot Spania når det gjelder trelastfarten. Samtidig kommer det nye og større Dampskip i konkurransen om levering av last.

Dampskipet «Hermod»

Fullt belegg ved Solheimsviken pr. 1900. Bergen off. bibliotek

Delt av Sigmund Furhovde Håland

Mønstringsperiode 26.10.1906 – 14.11.1908

Bygget ved Bergens Mek. Verksted, Solheimsviken i 1900. Rederi Johan Chr. Giertsen eftf., Bergen. Lengde 231,2’ bredde 34,3’. Mangler bilde av skipet.  Anton innehar 2.styrmann som stilling. 15.08.1908 ryker akter fortøyningene ved opphold i Helsingfors. Dette medfører at den kom til å skade 2 andre skip. Havner besøkt er bl.a. Portland, Philadelphia, USA. Damperen holder seg utover dette til Europeisk farvann. Aktiv innen trelastfarten.

Rederi Johan Chr. Giertsen eftf., Bergen

Dampskipet «Dacapo»

Ved John Crown & Sons, Sunderland, England var «Dacapo» ferdigbygget og klar for sjøen i 1908. Rederi Anders Gjersøe, Trondheim. Lengde 195,0’ bredde 30,1’. Foto av Anders Gjersøe selv.

25.02.1909 – 31.10.1910 (1)

2 juli 1909 meldes det fra Halifax, Canada at de har hatt «Dacapo» inne til dokk i forbindelse med skader skipet fikk i isen på vei fra St. John til New Foundland. 20 august 1909 skades Meråker broen når «Dacapo» kolliderer med den. 19. mai 1910 meldes det fra Nantes, Frankrike om kollisjon mellom britisk fartøy og «Dacapo». Begge båter tett, skade på den britiske damperen er en baugplate. Begge fortsetter reisen deres. 6 juni 1910, kolliderer Damperen med dokkporten i Swansea, denne skades men deponerer 150 engelske pund og reiser videre dagen etter. 14 juli 1910 meldes det fra Newcastle om ny kollisjon hvor «Dacapo» er innblandet i. Skade på et par plater i skansekledningen samt rorkjettingen. Anton er 2.styrmann om bord, siden han får opprykk ved neste påmønstring, holder vi han unna skyld. «Dacapo» seiler både innenlands og i vårt nærmiljø men har også hyppige seilaser til de britiske øyer og sydover i Europa.

31.10.1910 – 27.09.1912 (2)

1.styrmann Anton Olsen, forlenger mønstringen om bord. 14 desember 1910 melder assuranseselskapet om at damperen er utenfor fare. På grunn av oversvømmelse har den hatt en farlig stilling. Ligger værfast i Oporto, Portugal i lengre tid. 2. oktober 1911, ligger Damperen på verksted i Newport, Wales etter å ha vært på grunn i 12 timer ved Vianna, Italia. Skifter ut 7 plater, retter opp 43 andre. Kostnader beløper seg til 3600,- kroner. Reiseruten er på det nærmeste konsentrert rundt London – Swansea – Portugal/Spania/Italia.

Rederi Anders Gjersøe, Trondheim

Dampskipet «Standford»

Odd Birkeland

Bygget ved Fredrikstad Mekaniske Verksted 1912. Rederi J.B. Stang, Kristiania. Lengde 243,0’ bredde 39,3’.

02.03.1913 – 30.05.1914

06.08.1913 – Ankomst London

30.08.1913 – Avgang Kronstadt, Russland til Uleåborg, Finland

20.12.1913 – Ankomst Drammen

30.01.1914 – Ankomst Swansea, Wales med skader på dekk og dekksinventaret. Informasjon om Antons siste del av sitt liv til sjøs, så nevnes følgende, hentet fra kirkeboken, samt dødsfallmeldingen inn til Tjøme lensmannskontor. «Anton døde etter et fall fra en mast ombord i «Standford av Kristiania» som han seilte med. Han fikk brudd på hjerneskallen”.

Jeg har forstått det slik at «onkel Emil», hans yngste sønn fikk rederihjelp til å spore opp Antons grav. Etter sigende skal denne ha vært i Dakar, Senegal, Afrika. Dette kan nok stemme, da han forulykket like utenfor Cape Verde øyene. jfr Tore Olsen, Hvasser/Tjøme.

Rederi J.B. Stang, Kristiania

J. B. Stang, tidligere skipsrederi, opprinnelig ekspedisjons- og spedisjonsselskap, grunnlagt i 1900 av Jørgen Breder Stang (1874–1950). De første årene representerte han Det Forendede Dampskibsselskab, som hadde ruter på Stettin–København–Frederikshavn–Kristiania, og som hadde overtatt gods- og passasjerruten på New York, tidligere drevet av Dampskibsselskapet Thingvalla. Stang startet sitt eget rederi for linje- og trampfart fra Øst-Norge til England i 1906 og til Stettin i 1909. Selskapene på disse linjene var A/S Standard og A/S Stadion. Rederiet hadde også linjer til Boston, Philadelphia og Buenos Aires, samt Bristol. I 1916 overdro han representasjonen for DFDS til sin mangeårige kontorsjef Jacob Natvig (1870–1937). Under den første verdenskrig mistet rederiet to skip, men hadde svært store inntekter. I 1932 startet rederiet sammen med Olsen & Ugelstad og C. T. Gogstad & Co. en linje basert på appelsiner og grapefrukt fra Palestina til Storbritannia, Irland og kontinentet, kalt «The Jaffa Orange Line». Under den annen verdenskrig mistet rederiet tre skip.

Alle rederiets skip hadde navn som begynte på Sta, rederiflagget var et blått splittflagg med hvitt kors og en blå S midt i korset. Skorsteinene var sorte med et bredt rødt bånd med rederiflagget på siden. Rederiet ble drevet til 1973. (Skipet.no)